Marsteinsvola m.m.

I helga har været vært mildt sagt strålende her i Trøndelag og Lussi og jeg har tilbragt det meste av søndagen utendørs, og i går dro vi rett til skogs etter at jeg var ferdig med en ekstravakt, og kom hjem igjen etter noen timer med en overveldende stor soppfangst :)

Med Røflovatnet på Røra som utgangspunkt for dagens tur, gikk veien videre innover mot gjetarsteinen som er en av utferdselsmålene  for årets “Inderøyturer”.

 

Her har Lussi nettopp sluppet ut av bilen og er på ellevilt sprang innover mot kjente trakter langs vakre Røflovatnet  :)

For de som ikke måtte vite det: En tar av veien ved den gamle trafostasjonen på Røra i retning Lekset gård for å komme dit (men en tar etter hvert IKKE av skiltet vei til høyre mot Lekset og Solheim). En fortsetter derimot en kilometer godt og vel videre innover langs skjønne jorder og beitende sauer til veien ikke går lenger og parkerer der.

I stedet for å gå de sedvanlige turene våre opp mot Floåsen eller i retning Finnheimen, fulgte vi i dag stien innover mot Marsteinsvola.

Og du verden for noen flotte stier vi har her på Inderøy!

Om vinteren går det som regel velpreparerte skiløyper innover her mot Volhaugen med ei skihytte som er åpen i helgene. Og når snøen dekker all vegatasjon og ligger som et tak over hodene våre på vei innover løypene, blir denne strekningen nærmest forvandlet til et eventyr.

Nå har også lysløypa på Røra, for de som kjenner til den, blitt betraktelig oppgradert etter hva jeg ble fortalt av noen gamle og entusiastiske friluftsmennesker som jeg kom i snakk med på parkerinsplassen. - Det gjelder å være godt forberedt som de sa, nå når Mosvik og Inderøy kommune blir sammenslått og vi får ingen ringere enn Petter Northug å ta hånd om :))

 

Lussi og jeg fulgte stien innover, men tok etter hvert av mot en godt merket sti i retning gjetarsteinen som var et av hovedmålene for dagens tur.

Mine nye og lette fjellsko fikk en god test gjennom tildels vått og myrlent terreng i løpet av hele dagen. Kom tørrskodd hjem og uten gnagsår etter mange timers gange, så jeg retter herved en stor takk til mine to hovdesponsorer i Steinkjer!  :)

 

Gjetarhoinn på gjetarstein!

Gjetarsteinen viste seg å ha mange spennende innriss.

(Bilder kan klikkes på for å få de større).

Tilbake igjen samme vei et stykke, inntil jeg fant en ny og ukjent sti som jeg antok kunne gå i retning Marsteinsvola og som jeg av ren nyskjerrighet fikk lyst til å følge.

Og riktig nok, oppover mot Vola og solskinnet bar det :)

En velfortjent mat- og kaffepause i solveggen med 180 graders panoramautsikt!

Overtok plassen her i solveggen etter at noen blide og imøtekommende turgåere la i vei videre.

Et svettedryppende og temmelig hesblesende mannebein kom etter hvert nærmest sjanglende opp mot toppen. Likegyldig ovenfor en logrende og imøtekommende Lussi og desto mer opptatt av egen puls og klokke overlot jeg ham til seg selv og gadd ikke spørre om han ville ta et bilde før han i fullt firsprang la  ivei videre….

“Nedenfor oss kan vi bl.a. se rett hjem mot vakre Inderøy og Straumen, Lussi”.

På vei ned fra Marsteinsvola fulgte vi en annen sti enn den vi kom opp, i retning Floåsen trodde jeg……

   Men etter ganske kort tid og en bratt nedstigning forstod jeg etter hvert at vi var på ville veier og i retning Verdal !

Men da orket jeg ikke å snu og stavre meg oppover igjen, så vi fortsatte videre nedover i gal retning, og du verden så fint det var!

Videre nedover kom Lussi og jeg over flere flotte stier både til høyre og venstre for der vi gikk, og disse skal jeg jammen se til å utforske ved en senere anledning!

Til slutt endte vi opp på en skogsvei hvor jeg hørte menneskestemmer som vi gikk i retning av, og på en perkeringsplass ikke så langt unna Fleskhus i Verdal ble jeg orientert om veien videre…..

Psst Trine-Lise: Nå vet jeg hvor vi skal gå fra Fleskhus og i retning Røra! Vi som rota sånn en gang i tåka og ikke fant de riktige stiene ! Vi tok av alle stiene som vi forsøkte å følge alt for tidlig :))

Ved å følge skogsveien helt til ende kommer en til en sti som går i retning Røra.

 

Og lykkelige var Lussi og jeg da vi omsider kom til dette velkjente skiltet :)

I kjente trakter på vei mot Floåsen.

Endelig fremme……!

 

“Den alltid så fotogene” og Lussi slapper av på setervollen etter å ha grillet og spist pølser på en allerede ferdig opptent grill. Akkurat som bestilt etter en laaang tur  :))

 

Tilbake til utgangspunket, vakre Røflovatnet med alle sine flotte strå- og sivvekster, og for ikke alt for lenge siden, nydelige hvite vannliljer som jeg dessverre ikke fikk tak i!

Ps! Jeg anbefaler alle her i området å skaffe seg friluftskartet for Inderøy som jeg kjøpte på Auto`n for en god del år siden og som jeg har hatt så stor nytte og glede av!

Skjemstadvatnet

Forrige søndag var det en ny “obligatorisk” Inderøytur, denne gangen med Skjemstadvatnet som ligger ovenenfor Kjerknesvågen som mål for turen.

Men før en kommer så langt , må en gjennom “skog og mark” som det heter.

Kaffe og sosialt samvær ved Skjemstadvatnet kl 11-14, som ganske sikkert er kjempekoselig og et godt initiativ for mange, men ikke for Lussi og meg som heller la i vei litt lenger ut på ettermiddagen.

Jeg kunne kanskje….., om enn etter en del overveielser,  ha tenkt meg å delta på det obligatoriske arrangementet, men av hensyn til Lussi som elsker å løpe løs og eventuelle “pysemikler”  som er livredd fredsommelige hunder som Lussi :)  , - hvorav menn (etter min erfaring) kan være de værste i så måte, valgte vi som sedvanlig å gå noe senere.

Vel fremme ved vannet kommer en til enda en godt tilrettelagt gapahuk og jeg har helt kommet ut av telleingen over hvor mange slike det finnes her på Inderøy!

Like nedenfor gapahuken og “innendørs” ( i gapahuken ovenfor) er det fritt frem for å slå seg ned for å grille pølser eller annet medbragt mens en kan nyte de omkringliggende omgivelsene.

 

 

 

 

 

 

 

 

Lurer på om det finnes noe særlig fisk i dette vannet, og om  båtene som ligger her er private?

Uansett er dette vannet med stien innover, fra Fossen like før Kjerknesvågen og via godt merkete stier i retning Skjemstadaunet,  et glimrende turalternativ.

Jeg synes det er så fint at de 7 obligatoriske Inderøyturene i år som et par år tidligere har klippetanga hengende ute 3 dager etter disse turene, hvilket betyr at vi som har turnus- og helgearbeid, sikkert i likhet med andre som reiser bort i helgene, også kan ha muligheten til å nå dem.

I fjor hadde vi ikke det  alternativet, noe som etter hva jeg vet, medførte en del frustrasjoner.

Men i år har vi således ingenting å klage over :)

Inderøys mest luksuriøse gapahuk……?

Fra Fossen på Kjerknesvågen finnes det stier opp gjennom skogen.

Noen av dem har jeg gått tidligere i sommer, men i går fant vi en ny avstikker som førte oss opp til enda en av alle de mange gapahukene her på Inderøy.

Med langbord, grillsted og utsikt ned mot bygda og alle de flotte kornåkrene kan en ta seg en velfortjent pause her etter slitet med alle motbakkene.

Og da jeg åpnet døra og kikket inn…….. To stoler med skinn like innenfor døra!

Hvilken luksus å kunne sitte her og nyte utsikten uansett vær!!

Men ikke nok med det……….

Lussi og jeg måtte begge gni oss i øynene og blunke både en og to ganger før det riktig gikk opp for oss hva vi så……..!!!

For denne gapahuken overgikk alle de vi tidligere har besøkt, proppfull av lun hygge og detaljer fra gulv, vegger og tak.

 

Vedovn, lykter og lys, svartkjel og panner, etc, etc…..

 

Og varme, gode skinn langs alle vegger!!!

Hvilket koselig krypinn langt oppe i skogen……!

 

 

Utenfor var det flust av benker og bord rundt hele “hytta”.

 

En vedbod like ved siden av.

Og litt bakenfor der igjen…….      

    

Her går det virkelig an å slå seg ned med matpakka si :)

Kjerknesvågen

I løpet av andre uke nå i september, har vi hatt de reneste sommertemperaturer og sjø, fjære og båtliv har nok fristet flere enn meg denne uka.

 

 

Siden sildefisket er i full gang, har båtene ligget side om side ute på fjorden, mens jeg som ikke har båt har “drevet rundt” nede i fjæresteinene hvor jeg sammen med Lussi har hatt den ene turen flottere enn den andre.

 

Kjerknesvågen hvor alle disse bildene er tatt, er ei lita bygd på nord-vestsiden av Inderøy.

Kaien på Kjernesvågen har bl.a. blitt kåret til landets nest beste småbåthavn og hvert år arrangeres et stort båttreff  her, med aktiviteter både for store og små.

PS. Under båttreffet serveres sikkert verdens beste fiskesuppe, noe som i seg selv gjør båttreffet vel verdt et besøk! :)

 

 

 

 

 

 

 

 

En tur til Kjernesvågen er absolutt å anbefale på en godværsdag !

Farlig lek under Straumbrua

Som sedvanlig iført morgenkåpe, ble dagens første kaffekopper inntatt oppe  på verandaen i formiddagstimene. Etter hvert kunne jeg ikke unngå å legge merke til noen guttestemmer, trolig i pubertet og stemmeskifte……

Først trodde jeg stemmene kom nede fra gangveien like bak uthuset mitt, deretter oppe fra brua. Lussi begynte så smått å knurre illevarslende og nyskjerrigheten ble etter hvert pirret.

Nede i hagen oppdaget jeg at guttene befant seg under selve brua! Midt mellom land og brufoten drev de og balanserte seg over mot brufoten !!

     

Jeg inn…., for å få på meg meg klær og for å hente fotoapparatet, men idet jeg kom ut igjen var den farefulle leken gudskjelov over.

Det var riktignok lavvann mens leken pågikk, men med de kraftige undervannsstrømmene i den lunefulle Straumen var det hele slett ikke helt ufarlig.

 

Jeg har sett flere slike episoder tidligere, for en del år siden. Og neste gang skal jeg være raskere tilstede med fotoapparatet!

Kanskje noe for den lokale avisa vår, Inderøyningen……?

Til skrekk og advarsel!