Firenze

 

 Dagen etter at vi kom til Toscana ble det arrangert en felles tur til Firenze.

I folkemylderet var det nærmest umulig å konsetrere seg om fotografering siden jeg m.fl hadde vår fulle hyre med å fordøye sanseinntrykk samtidig som vi måtte forsøkte å holde sammen.

 

 

Dette er foreløpig  bare ett av bildene jeg har av folkehavet i kjernen av Firenze, av tilfelig forbipasserende.

Prøver og feiler så godt jeg kan med Windovs Live Writer, og nettstedet vil trolig bli redigert og supplert med flere bilder og tekst etter hvert.

HJELP!!!

 

 

Jeg får ikke til å blogge noen verdens ting for tiden  og er mildt sagt vill av frustrasjon over at Widows Live Writer har endret seg radikalt etter at jeg i vinter (etter mye om og men) fikk innstallert Windows 7 .

Fikk på et eller annet vis til å slette forrige prøveblogg fra Toscana med kommentarer, uten at jeg begriper hva som skjedde.

 

Er tilbake så snart jeg har funnet ut av problemet!

Fotokurs i vakre Toscana

I en uke har har jeg vært på fotokurs i vakre Toscana sammen med 11 andre kursdeltagere.

Det er aller første gang jeg er i Toscana som på denne årstiden sikkert må være på det aller vakreste hva vegetasjon og blomsterprakt angår.

Bildet nedenfor er tatt i all hast en av de siste dagene hvor noen av oss tok en avstikker via en kronglete og meget spennende landevei.

                

 

 

På lang avstand og med lånt linse ble bildet av denne vakre byen tatt.

Ps. Det går an å klikke på bildet for å få det større, og om mulig en tanke mer monumentalt.

Windows Live Writer 2011 er helt annerledes enn det gamle programmet som jeg er vant til.

Slik det ser ut ved første, dristige øyekast, er det trolig mer avansert.

………………………

Jeg føler det nesten som om jeg lister meg litt frem her……, snuser og bruker litt værhårene,  nesten som om jeg går i ukjent terrreng langt ute i skogen og ikke helt vet hvor jeg befinner meg.

 

Prøver meg med et bilde her, bare for å se hvordan dette fungerer….

 

Merkelig……, dette var rart og uvant.

Det tar nok litt tid og tålmodighet å sette seg inn i alt dette!!!

Et sommerlig tilbakeblikk II

 

Ved havna  like ved der vi campet lå fiske- og friluftsbåter nærmest smilende side-om-side i det fortsatt så nydelige sommerværet.

Mirko prøvde iherdig fiskelykken mens Gordana satset på den gode gamle grillen……  :)

    

Etter hvert gikk sola ned over det lille fiskeværet og det var godt å kunne krype til køys etter en tur oppe i høyden, all god mat og den uvante, friske sjølufta!

 

Neste dag dro vi videre til Vik hvor jeg opprinnelig hadde håpet på losji. Men på det stedet hvor jeg liker meg best i Flatanger hadde de dessverre ingen ledige hytter akkurat den helgen.

 

 

 

 

 

 

 

Men den påfølgende formidagen tilbragte vi likevel noen fine timer der i strålende sol.

Det iskalde vannet ble testet og kun en eneste våget seg til en aldri så liten dukkert.  -  Gjett hvem……..?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gordana og Mirko poserer atter en gang foran Atlanterhavet.  

 

På hjemveien ble Mirko på nytt fristet til å prøve fiskelykken, og med napp på første kast med entusiastiske tilhengere ga det så absolutt “blod på tann” !

 

 

 

 

 

 

 

 

Og kokken fryder seg stort over fangsten !

 

Dessverre skulle ikke lykken vare evig……

For i sin iver etter å fotografere, mistet med ett Gordana balansen oppe på en stor stein og havnet meget ufrivillig i det kalde vannet som rakk henne langt over livet  !!!

For kun en overnatting hadde ingen med oss vesentlig klesskift, men Mirko hadde i det minste ei skjorte å avse……

Med en bunnløst fortvilet og bukseløs Gordana i bilens baksete, med skrubbsår og forstuet fingerledd, ble turen dermed uventet avsluttet noe tidligere enn beregnet  :)

Uansett har vi noen fine minner sammen å se tilbake på og jeg fikk vist Gordana og Mirko litt av Trøndelagskysten som jeg synes er helt unik.

Mange takk for turen Gordana og Mirko !

Et sommerlig tilbakeblikk I

Når høstmørket har senket seg og klokka dessverre er stilt tilbake til vintertid, og en i lengre tid ikke har vært i form til å ta noen bilder, kan det gjøre godt å ha noen varme og fine sommerdager å se tilbake på.

Jeg ligger på sterkt etterskudd med bloggingen noe som jeg beklager.

Ett av sommerminnene er fra en tur ut til Flatanger tidlig  i august sammen med Gordana og Mirko som er kjæresten til min gode venninne Gordana.

Mirko var her på ferie noen måneder i sommer og det var en stor glede både for meg og andre å bli kjent med en så sympatisk  og hyggelig mann som Mirko.

(På forrige blogg har jeg bilder fra oppholdet hos foreldrene og broren hans som jeg bodde hos noen dager i Beograd).

 

I Flatanger leide vi oss inn på en campingplass med hytte inneholdende 2 soverom, stue og en god kjøkkenplass.  Og vel fremmme tok vi like godt turen opp til nærmeste fjelltopp.

Lussi og Mirko på vei til opp mot toppen.

Og Lussi har endelig funnet en som nesten er like rask til beins som henne og som er intet mindre enn en habil maratonløper, mens andre tok det mer med ro……

  

“Sumpdyret” Lussi  (typisk beardis ifølge “boka”) benytter enhver anledning til en dukkert, og jo mer grisete vannet er, desto bedre skal det visstnok være …….!

Mirko, Lussi og jeg oppe på en av fjelltoppene i nærheten.

 

Gordana og Mirko med Atlanterhavet i bakgrunnen.

Og utsikten var bare helt formidabel etter vårt skjønn.

  

Det samme syntes så absolutt Lussi !

   

Og kjæresteparet Gordana + Mirko fant et mykt og godt  moseteppe for litt avslapping  på vei ned fra toppen av berget   ;))

Noen flere bilder fra Varme og Gjestfrie Serbia !

Mens jeg var i Serbia bodde Gordana og jeg to døgn i Beograd, i leiligheten til Gordanas vordende svigerforeldre som i likhet med Gordanas foreldre og familie er noen av de varmeste og mest imøtekommende  menneskene jeg noensinne har truffet !

Aldri i mitt liv har jeg møtt maken til omsorg og inkluderende varme !

I døråpningen inn mot leiligheten, to særdeles hyggelige og gode mennesker som så absolutt matcher hverandre !

Rett over gangen har Gordana og kjæresten Mirko sitt eget koselige lille krypinn ( med kjærkommen air-condition…. ) hvor vi sov om nettene mens vi ellers mer enn gjerne tilbragte den tiden vi hadde til rådighet sammen med Mirkos foreldre.

Mirkos elskverdige tante Vera, farens søster, falt jeg også fullstendig for og vi fant alle meget raskt tonen sammen til tross for språkproblemer.

Vera bor i etasjen under broren m/familie, i et trivelig hus som faren deres i sin tid bygget.

Huset ligger i en rolig og trivelig gate, men slett ikke langt unna utallige butikker, kjøpesentra og restauranter.

Dagen etter bryllupet og rett før vi skulle dra tilbake til Gordanas famile, rakk vi som snarest også innom Veras koselige leilighet med et frodig blomsterhav ute på terassen……

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg skulle så mer enn gjerne ha tilbragt lengre tid sammen med Vera som jeg føler at jeg har mye til felles med…..

Nedenfor Gordana og Vera sammen med hunden Blondi.

Mange takk for det snarlige og hyggelige besøket hjemme hos deg, Vera !

Leiligheten til Mirkos foreldre fyltes utover den første kvelden med venner av Gordana og meg :)

Slik er det i Serbia som etter kun 4 dager står for meg som “gjestfrihetens land”, noe jeg ikke bare har opplevd i Serbia, men som jeg m.fl. også har fått erfare her til lands sammen med våre gode serbiske venner.

Da Gordana og jeg utpå kvelden dagen før bryllupet omsider kom tilbake til leiligheten, satt Jelena, søsteren til min gode venn Vladimir her hjemme i Norge, allerede ute på terassen sammen med Mirkos mor og ventet på oss………. :)

Jelena hadde  jeg aldri truffet tidligere, og det var så fantastisk hyggelig å treffe henne!

Jelena er sin bror Vladimir “opp ad dage”. De ligner hverandre nærmest på en prikk og når jeg snakket med henne var det nesten det samme som å snakke med Vladimir……, de samme øynene og så absolutt det samme gode smilet…..

Bare for morro skyld, en liten sammenligning av søskenparet nedenfor:

 

 

 

 

 

 

 

 

Jelena er i likhet med sin bror meget ressurssterk og har studert matematikk og økonomi ved Universitetet i Beograd, og er ansatt ved et oljeselskap i Beograd.

Etter hvert dukket til min glede også Miso opp, min gode venninne Milicas kjæreste som var på besøk i Norge tidligere i sommer og som jeg i den anledning har blogget en biltur sammen med.

Miso samler på capser fra land han har vært i, og mens han var i Norge fant han dessverre ingen. Men jeg fant jeg fant….., på Gardermoen like før flyet lettet og  tok av …… :)

Miso hadde bestilt bord til oss alle sammen på en meget god restaurant , men i og med at det var blitt sent på kvelden og Gordanas svigerforeldre allerede hadde servert oss både mat og drikke som gjorde oss stappmette, måtte vi dessverre avstå fra det.

Det viktigste var tross alt å møtes igjen og å ha det hyggelig sammen !  :)

Og er det noe serberne virkelig kan, så er det nettopp det !!!

Vi her til lands gir mer enn gjerne gaver for å vise at vi setter pris på noen, mens gjestfriheten og omtanken fra mine serbiske venner viser seg på en helt annen og etter min mening  mer inkluderende måte !

I Serbia føler en seg alltid hjertelig velkommen og nærmest som en del av familien!

Mirkos mamma og pappa som begge tok meg så vel imot og som  absolutt fikk meg til å føle meg som hjemme !

       Nedenunder er vi nesten alle sammen fotografert:

Øverst fra venstre Miso, Jelena og Mirkos bror Bojan.

Nederst: Mirkos far og ego sammen med hans mor.

(- “Hvem er hun i midten og nederst i bildet”, spurte min mor da hun første gang så dette bildet……. 

Svar: - “Det er datteren din, usminket og med hetetokter i 40 graders varme…!!! “)

Og foran meg en deilig sjokoladekake som Gordana fikk æren av å skrive “velkommen” på på norsk  :)

Etter den hjertelige sammenkomsten ble vi ekskortert av Miso som sjåfør rundt omkring i Beograd.

Blant annet kjørte vi oppover i høyden ovenfor Beograd, langs prominente boliger hvor bl.a. Tito i sin tid hadde sin residens med en fantastisk utsikt utover størstedelen av Beograd!

Miso som jobber som buss-sjåfør i Beograd var en meget dyktig veileder og kjørte oss drevent gjennom deler av Beograd natterstid før vi til slutt endte opp i en av de mest populære gågatene.

Restauranten som vi til slutt endte opp ved….

Bojan og Gordana venter på servering…..

 

Dagen etter bryllupet da vi skulle dra og tilbringe den siste dagen og natten hjemme hos Gordana, ble vi ønsket meget vel avgårde….. :)

Først av den smilende nabodamen,

 

og deretter av Mirkos trivelige foreldre og tante.

  

Mange tusen takk for et uforglemmelig koselig opphold !!

PS! Jeg kommer ganske så sikkert tilbake til Beograd igjen  ;)

Vi sees snart, kjære venner !

(Til våren forhåpentligvis……, hvis jeg kommer meg gjennom enda en vinter……)