Bølgeskvulp

Denne uka var Lussi og jeg nede ved sjøen en dag, bare for å få litt avveksling.

Kulda og den vakre rimfrosten har sluppet taket inntil videre, og bortskjemt som vi har blitt med vakre motiver i det siste, måtte vi bare ha en liten forandring, og tok turen ned til fjæresteinene.

Bølger som ruller innover mot stein, kan noen ganger være til å bli trollbundet av, nærmest som en form for hypnose hvis en fokuserer og er villig til å gå med på det …….

 

Likedan større og små isflak som blir vugget opp og ned på bølgene, og som løftes opp og fra hverandre mot bølgetoppene før de slippes ned og slås sammen mot hverandre på vei nedover,

om igjen, og om igjen …..

Jeg for min del, kan lenge bli stående og studere suggererende blikkfang som dette.

Litt lenger bortenfor….., spor i snø ned mot sjøen.

Sporene sett litt på avstand ser slik ut, og gjett hvem som har aket seg slik ned mot fjorden?

Javisst, det er oteren som jeg fikk fanget noen bilder av i mellomjula.

Mens jeg satt og spiste frokost en formiddag, fikk jeg plutselig øye på en oter nede i Straumen som dykket og stadig kom opp igjen på jakt etter fisk.

Og i godt humør og fornøyd med fiskelykken så den vitterlig ut til å være :)

I fjor så jeg at oteren hadde laget flere akebakker langt oppe i Næssberga, så den kan tydeligvis ta seg langt inn på land, i alle fall  vinterstid.

På tur i ny vinterfrakk

Det er så utrolig vakkert ute for tiden, at det nesten er så en må klype seg i armen for å tro det er sant. Lussi og jeg hadde opprinnelig planer om en skitur med pølser og bål i dag, men pga temperaturen utendørs har vi utsatt skituren inntil videre og tok heller beina fatt.

Straumen sentrum i vinterdrakt.

Oppe fra Straumbrua ser en Straumen sentrum på venstre side.

Einhaugen med Strandveien på den andre sida av brua.

(Klikk på bildene for å få dem litt større hvis ønskelig).

I det siste har jeg gjennom tekstmeliding og via andre fora fått purring på  flere Lussi- og Pisi blogger, så jeg får forsøke å etterkomme kravet innomellom noen vinterbilder :)

I går dro Lussi og jeg til Verdal for å se på vinterklær.

Lussi plages sånn i snøen når det er rundt null grader, og tanken var å forsøke å finne noe i den anledning. Men det eneste alterntivet var en såkalt kondomdress, og det ser jeg ikke helt for meg for Lussi sin del …..!

Morsomt dette da Lussi ……., skøyerjenta mi, så lenge det varte !

Men huff og huff! Snøklumper ble noe stort herk på veien hjem for noen dager siden!

  Oppover mot høyden på vei mot Flaget i dag.

I dyrebutikken hadde de nettopp fått inn noen råflotte vinterfrakker som Lussi ble invitert inn i butikken på selveste “Amfi Verdal” for å prøve !

Og med min mors velmente formaninger i bakhodet, om at hunder kan fryse de også, hunner spesielt på puppene og hanner andre steder….., ble frakken med et beskyttende deksel mot bryst og pupper hvor pelsen er tynn og den rosa huden skinner igjennom, innkjøpt!

Innkjørselen til et vakkert gammelt hus hvor trærne er så tunge av snø og rimfrost, at en sikkert må bøye seg for å komme frem.

Og sykkelstativet oppe ved Sund Folkehøgskole var noe jeg bare måtte ta bilde av :))

“Lussi, kan du se hvor fint det er du også?”, spurte jeg henne om da vi var ute og gikk i dag. Og det er jeg helt sikker på at hun gjør når hun står og ser utover jordene ned mot fjorden slik som dette.

  

Selv om det nesten var minst like viktig å posere i den nye, fine vinterfakken!

For min egen del har jeg ikke råd til å kjøpe noen nye vinterklær, men det har Lussi! ;))  Snuppa mi som ble så fin og fjong i den nye frakken sin!

Den eksklusive frakken består av hele 3 lag i tillegg til refleks i sømmer og en del annet:

Ytterst: 100 % polyester. Vattering: 100 % polyester /filament. Fór: Cotton / Poly i tillegg til at den er waterproof, windproof og breathable så Lussi var tørr og god og varm på kroppen da vi kom hjem og tok av frakken og sokkene.

Og frakken står naturligvis i stil med resten av tilbehøret:

Flexibåndet i sort og grått, med dupeditter som refleksen Helge Elg, veska til bæsjeposer i rødt og sort, og sist, men ikke minst, den sorte overfallsalarmen vår på 110 Db! (I tilfelle vi skulle møte på en litt kranglevoren elg).

Og gjett om det dukket opp beilere underveis, hele 2 stykker, høye og mørke og fra storgårder begge to!!

Men Lussi og jeg er like enige: Vi driter i mannebein og spaserer ufortrødent videre ……. 

Lussi i spenstig vinterfrakk og jeg iført  BF-lua mi !

Vakre Straumen på vei hjem over brua. Nå med lysene på oppe i Prestlia, den lille slalombakken helt oppe til venstre i bildet.

Nå er Lussi og jeg på vei hjem til pusen som helt sikkert sitter og hutrer og venter på oss…..

Den lille turen vår på 7-8 km tok i dag hele 3-4 timer!

Lussi og jeg har liksom en stående avtale om at jeg venter på alle snusestoppene hennes, mens hun venter på at jeg tar bilder med påfølgende godbiter. Så da tar disse turene våre sin tid ……., så lenge Lussi må gå i bånd.

Pisi kom som et skudd da vi nærmet oss inngangsdøra!

Og etter litt mat og kattemelk ble det siesta i kurvstolen som jeg har plassert foran peisen på kjøkkenet med et saueskinn oppi slik at pusen kan ha det varmt og godt :)

En koselig lørdagskveld ønskes de som følger bloggen min :)

Blekrosa vinter

De siste dagene har vi hatt et fantastisk vintervær, men jeg har dessverre hatt dagvakter og vært avskåret fra å komme meg ut og ta bilder i dagslys.

Dessuten har datteren min vært hjemme et par dager, og da er det koselig å stille opp og være tilstede det en kan.

I dag sluttet jeg litt tidligere på jobb, kl 14.30, og nesten løp hjemover til Lussi som spratt opp fra sofaen, klar for å være med ut på tur.

Sola går tidlig ned om dagen og Lussi og jeg hev oss i bilen og satte kursen mot Flaget hvor sola fortsatt var synlig på himmelen. 

Og der hvor trærne hadde stått med mørke stammer mot grå-blått lys og hvit snø for noen dager siden, stod det hele badet i rosa i ettermiddag.

På samme måte som Lussi hoppet ut av sofaen da jeg kom hjem, hoppet jeg ut av bilen med kameraet på vei opp mot Flaget!

Men uten polvotter fikk fingertuppene raskt neglesprett, og vi måtte raskt videre slik at jeg fikk tint opp fingrene mine underveis, så Lussi kunne få ut å løpe i sokkene sine :), i håp om at sola ville somle litt med å gå ned.

Egentlig hadde jeg tenkt å svinge inn veien som går inn mot Kvekildberget hvor det er fint å parkere, men det viste seg at stikkveien inn dit ikke var brøytet. Så da kjørte vi et stykke videre og tok i stedet av inn mot Ystad (for lokalkjente), og gikk den smale veien inn dit hvor vi opprinnelig hadde tenkt å parkere.

 

Noe av første del av veien dit sett bak oss.

Når en er ute og går, gjelder det å se seg både foran og bak  og til sidene, for det er motiver over alt!

Stivfrosne, visne ……. hva det nå er, …… kanskje hundekjeks som minner om stjerneskudd?

Ute på tur tilstreber jeg meg stillheten da en kan klarne tankene.

I går kveld da jeg lå i sofaen og kikket på tv, fanget jeg opp at enkelte mener at det å være ute i naturen kan fungere som en form for healing.

For min del fungerer det som bearbeiding av inntrykk og opplevelser, eller som ren sortering av tanker som kan gi rom og grobunn for nye ideer.

Men i dag har jeg gått og gledet meg over et bilde som jeg i løpet av arbeidsdagen har festet meg ved:

Da jeg trakk fra gardinene inne hos en gammel, sengeliggende dame i formiddag, kikket hun nyskjerrig mot vinduet og kommenterte at det var så nydelig sol ute. Men fra der hun lå oppdaget jeg at hun bare kunne se en liten brøkdel av utsikten fra vinduet sitt, så jeg skjøv hele senga langt ut i rommet og stilte den ut mot vinduet.

Litt etterpå, da jeg kikket inn til henne, satt hun oppreist i senga med armene ut til sidene med hendene i et fast grep rundt begge sengehestene, musestille satt hun slik og så ut mot ei stor og fin bjørk i sol, med rimfrost og lekende kornkråker i.

For et enestående motiv det ville ha vært,  med ryggen til den gamle damen med hvitt småbustete hår, som satt rakrygget og stum av beundring og kikket ut mot bjørka med kornkråker ……. Vidunderlig vakkert var det!

Men bildet har uansett festet seg til hukommelsen min, og ga arbeidsdagen et lite løft, og for henne, den lille skjønne gamle damen, var det forhåpenligvis like givende.

Tilbake til bilen igjen etter at sola har gått ned.

Jeg har mange bilder og turer jeg gjerne skulle ha blogget, men tiden løper litt for fort for meg. Dessuten er det slik at det som er ferskest trenger seg mest på, mens det bakenforliggende blekner .

Vinterstemning rundt naust

 

Langs Strandveien som følger Straumen innover mot Borgenfjorden, ligger naustene på rekke og rad.

Og i kulda som har vært i det siste, falt det seg naturlig å ta noen bilder derfra også, hvor ærfuglen har ligget i store flokker.

Frostrøyken over vannflata er fasinerende mot sola som står så lavt på himmelen.

Men om naustene langs Strandveien er idylliske til alle årstider, synes jeg  det er ett naust her på Straumen som skiller seg ut blant alle de andre, 

og det er nemlig dette…….

 

Dette bildet ble tatt samme dag som de i forrige blogg, og av den grunn passer ikke fargene så godt sammen med bildene ovenfor. Dessuten er jeg ikke helt fornøyd med billedkomposisjonen og ville hatt naustet noe større. Bl.a. derfor går jeg og venter på en ny kuldeperiode :)

I Eventyrland III

Når en kommer kjørende sørfra og tar veien som går over Flaget (som vi lokalt uttaler Flaje :) ), er det nesten som å kjøre gjennom en snøtunnell før en tar fatt på bakkene ned mot Straumen.

Ubegripeøig vakkert slik det var for noen dager siden.

På venstre side av veien står snødekte trær på rekke og rad med glimt av fjorden nedenfor de bratte jordene.

Og gjennom gjerdet på motsatt side ser en ned mot Børgin, eller rettere sagt Borgenfjorden som er en fjordarm som strekker seg innenfor Straumen.

    

Nå har gradestokken steget til minus 1 grad, men jeg går og håper på en ny kuldeperiode som jeg trolig kommer mot slutten av uka!

I Eventyrland II

Når en skal ut i kulda, gjelder det å kle seg godt!

Dette er viktig både for to- og firbeinte…….

Lussi har fått på seg sokker som hindrer is mellom tåfisene og derav såre tær. Litt uvant til å begynne med, og inne på kjøkkengulvet var det som å være ute på glattisen!  Men utendørs fungerte det utmerket,….. om enn litt uvant helt i begynnelsen. Og når hun kommer hjem og får av seg sokkene, er labbetussene tørre og fine  :)

Men det var ikke dette jeg skulle blogge i dag. I går lovet jeg å legge ut flere vinterbilder fra sprengkulda de siste dagene ……

Dette bildet liker jeg spesielt godt pga alle de ulike kontrastene i bakgrunnen.

(Til tross for at jeg skulle ha hellet det en ørliten millimeter eller to mer mot venstre med dertil hørende justeringer…..!! )   Skulle gjerne ha kommentert så godt som samtlige bilder på samme viset, men det ville tatt alt for lang tid!               

I vintersola ligger en storslått gård med et nydelig gårdstun og kikker ned mot Straumen og utover Trondheimsfjorden.

 

 

                  Som iherdig pennetegner en gang i tiden, har jeg fortsatt en spesiell dragning mot skigarder som er ypperlige motiver i så måte.

En vei oppe i høyden uten nevneverdig biltrafikk.

Det var en fantastisk flott dag i forgårs som jeg kommer til å leve lenge på!

Alle omgivelser ble med ett forvandlet til et lite Paradis.

Jeg kjenner meg litt ute av såkalt “skrivemodus” for tiden, og overlater til bildene å si det meste…..

Windows Live Writer, bloggeprogrammet jeg bruker har slått seg litt vrang i dag, noe som bl.a. gjør at noen bilder og tekst er litt i ulage. Jeg har nok herjet for mye med alle bildene mine, forsøkt å sette dem sammen, justert og forkastet uten helt å ha lyktes….

 

 

 

 

Tilbake og ned mot den gamle kirka igjen hvor den lille bilen min står og venter……

Huff, her ser det vitterlig ut som om nedre billedkant bøyer seg, men liker uansett noe av mykheten i bildet selv om bilen min skulle vært fjernet :). Slett ikke enkelt å ta gode bilder!!!

En fortsatt glitrende og fin vinter i kulda til dere som måtte stikke innom!