Tidligere i sommer ringte min serbiske venninne Gordana meg og lurte på om jeg hadde lyst til å bli med henne til Serbia, og svaret ble umiddelbart JA !
Gordana skulle være forlover i bryllupet til en av sine beste venninner og fikk i den anledning byttet til seg 4 fridager.
Og med velvilje fra kolleger og ledelse ved min egen arbeidplass, ordnet det seg ganske raskt med bytting av arbeidsdager slik at jeg kunne slå følge med Gordana :)
Dermed var Gordana og jeg klare for avreise torsdag 4. august.
Etter en rask flytur fra Værnes til Gardermoen vinker Gordana og jeg farvel til Norge før vi går ombord i nok et fly til München og derfra videre til Beograd :D
Vel fremme i Beograd ble vi møtt av Gordanas yngre bror som sammen med tysk-serbisk kone og ett barn er bosatt i Tyskland, men som for tiden var hjemme i Serbia på ferie.
Gordanas familie bor ute på landsbygda, ca. en times kjøretur fra Beograd.
På veien hjem til Gordana måtte vi stoppe langs veikanten for å kjøpe med oss en av “verdens største og saftigste” vannmeloner som ble fortært noe senere ;)
I hagen hjemme hos Gordna hvor familien ventet med helstekt gris den kvelden vi ankom.
Jeg har aldri tidligere spist tilsvarende, og maken til mørt og velsmakende kjøtt var rett og slett en opplevelse!
Gordanas nærmeste familie og så godt som alle hennes øvrige slektninger bor i nærheten av hverandre, hvilket gir et helt unikt fellesskap som vi kan ha mye å lære av her hjemme !
En av Gordanas to brødre sammen med mor og far som til tross for språkbarriærer virkelig tok imot meg med åpne armer !!!
I løpet av de få og hektiske dagene i Serbia har jeg opplevd å få møte noen av de hjerteligste og varmeste menneskene jeg noensinne har møtt !!!
Det er komplett umulig for meg å beskrive gjennom ord og gjengi via bilder alt det som jeg følte og opplevde i Serbia i løpet av få dager!
Nedenfor flere bilder fra Gordanas hjemsted.
Gordana med tantebarnet Filipe :)
Gordana sammen med far (= dada) og to av sine tantebarn.
Bordet under det store tuntreet som ga skygge i nærmere 40 graders varme var et kjærkomment samlingssted til alle døgnets tider !
Og om kveldene, helt stille kvelder, med måneskinn og “syngende” sikader, med småpipingen fra halvvoksne høns som trippet rundt omkring et eller annet sted inne i mørket, la det seg en helt spesiell ro over hele gården.
Jeg har opplevd så utrolig mye i løpet av de få dagene i Serbia og har derfor store problemer med å sortere alle inntrykkene.
Hjertevarmen og all den godheten som jeg opplevde å bli møtt med er det som først og fremst har festet seg, og slikt som det kan bare ikke la seg formidle……
Men flere bogger med bilder kommer uansett etter hvert……. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar