Inderøyturer 2011

I går gikk startskuddet for årets første Inderøytur t/r skihytta på Røsheia i Mosvik.

Klippekortet består av totalt 31 turer hvorav 11 turer er såkalte arrangerte. Dvs. at en må delta på en bestemt dato eller ta turene på egen hånd de påfølgende 3 dagene før klippetanga fjernes.

I Mosvik er jeg svært dårlig kjent med turområdene , og siden Inderøy og Mosvik kommune fra nyttårrskiftet blir slått sammen, var dette i utgangspunktet en interessant tur…...

Turen til skihytta gikk i forholdsvis bratt og myrlent terreng og de gode, gamle gooretex joggeskoene mine var godt gjennomtrukket av vann allerede etter noen 100 meter.

 

 

 

 

 

 

 

Lussi og jeg forsøkte etter beste evne å unngå de fleste turgåerne siden vi begge forbinder turene våre med stillhet, harmoni og naturens egne lyder.

Elendige bilder ble tatt i alt stresset av joggere og  menneskeståk, og er kun lagt ut for å vise noe av turområdet.

(Jeg gidder ikke å redigere dem heller og lar dem heller stå som de er siden det nær sagt er umulig å finne inspirasjon og konsentrasjon med folk som jager rundt en på alle kanter…… !).

 

Idet jeg ligger på knærne ute på ei myr og blir klissvåt i håp om å ta noen bilder i ro og mak høres med ett en skingrende kvinnestemme:

- “ Få den hunden bort herfra !!! “

Et kvinnemenneske med en, eller var det to….. kamplystne hunder i bånd hadde brutt ut i hysteri over at Lussi nærmet seg.

- “Kan du se å ta hunden din (Lussi) i bånd øyeblikkelig, hvis ikke blir det slagsmål” !!!

Slagsmål med Lussi……? ?   

Dette er det latterligste jeg har hørt.

Men slike mennesker nytter det ikke å si noe til og det er bare “å følge ordre”  for turfredens skyld.

 

Vel fremme ved denne skihytta var det blant alle de fremmøtte et yrende liv i bakkant, noe som Lussi og jeg ganske raskt valgte å avstå fra.

Dessuten var gleden over å delta  for vårt vedkommende allerede spolert,  i tillegg til nesten resten av dagen som sådan.

Det at andre mennesker skal forsøke å belære meg om min egen hund og frata meg egen vurderingsevne når det gjelder hunden min, kan jeg være svært lite lydhør overfor…..!

Dermed blir dette den absolutt siste arrangerte Inderøyturen for Lussi og mitt sitt vedkommende!

Hysteriske kvinnfolk, og menn for den saks skyld, kan jeg for mitt bare liv ikke utstå med mindre det dreier seg om en ren katastrofe !

Dessuten er det sørgelig å konstatere at enkelte har en så vidt dårlig kustus på hunden sin og av den grunn tillater seg å dominere andre.

Med mindre det er noe galt i veien, har jeg notert meg at dyr gjerne blir slik som eierene er …….

Grrrr…….

Den nye kommunen har valgt slagordet “BEST I LAG”, men sannelig om jeg vet…….

 

På turen tilbake igjen kom vi gudskjelov i snakk med mange koselige hunder m/eiere som høylydt berømmet Lussi for hennes usedvanlig gode lynne og væremåte overfor andre hunder  :)