Tordenvær

I det siste har vi hatt noen usedvanlig varme sommerdager, nesten helt uten et vindpust og med nokså lummer og klam luft.

Jeg har hatt fridag i dag og holdt på ute i hagen helt til noe torden begynte å rulle i det fjerne og det etter hvert skyet over.

Egentlig passet dette utmerket, for middagsmat  må en også lage, og dessuten kjennes det ut som om huden har fått mer enn nok av sol for i dag.

Men hvor i all verden var Lussi ? ? ?

Hun har ligget i skyggen på sine vanlige plasser ute i hagen hele dagen og fulgt med på alt jeg har foretatt meg …….

 ?

Jeg lette og lette, og ropte og plystret på henne ……

Inne under bordet i stua var hun heller ikke, og ingen Lussi å finne inne på badet eller oppe i sofaene på loftstua…….., og heller ikke i senga vår……. ? ? ?

Idet jeg kastet et raskt blikk ut av vinduet på vi ned loftstrappa, fikk jeg imidlertid øye på henne.

 

 

I ly av dukkestua og under et av grantrærne til Pisi satt en godt kamuflert og mildt sagt skjelvende Lussi…..

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

- “Nå kan du banne på at det er alvor, mor !”

- “Hørt rykter om denne Nostradamus du også, eller ……?”

 

Tordenvær er for Lussi sin del like ille som lyden av søppelbilen, isbilen, støyende og hysteriske mennesker (!)….. og nyttårsaften m.m…..

En aldeles vettskremt Lussi, stiv av skrekk og hyperventilerende, var ganske enkelt ikke til å rikke fra gjemmestedet, og enden på visa ble at jeg måtte bære henne inn hvor hun sporenstreks sprang og søkte tilflukt inne på badet.

  

- “Dårlig gjort å ta bilde av meg nå altså, mor.”

 

Nå har tordenværet og det påfølgende regnværet for lengst passert, og ute skinner sola igjen.

 

PS! - Vi kom oss helskinnet igjennom denne gangen også, Lussi  :)