Rondane, Grimsdalshytta

Noen dager har Lussi og  jeg vært på fottur i Rondane sammen med pappa.

Vi kjørte fra Trøndelag i nydelig solskinn og ankom et sted litt sør for Hjerkin hvor vi hadde planer om å starte turen for å gå over fjellet til Grimsdalshytta. Men der var det allerede fullt tidlig på ettermiddagen pga noen anleggsarbeidere, så vi returnerte til Hjerkin og kjørte via Folldal innover den nydelige Grimsdalen med alle sine idylliske setergrender.

En liten stopp i veikanten slik at Lussi kan få strekke på beina og tisse noen skvetter om nødvendig.

Gjennom Grimsdalen har jeg vært på sykkeltur for noen år siden, og jeg kan på alle måter anbefale å ta turen hit til den frodige dalen hvor den vakre elva Grimsi renner .

I Grimsdal statsallmenning ligger også Rondane nasjonalpark, vernet i 1962 som landets første. Der er det totalt 53 setrer fordelt på 5 setergrender og noen enkeltgrender og Grimsdalen har vært gjennomfartsdal i alle tider som en av Norges lengste seterdaler.

Pappa, Lussi og jeg endte opp ved Grimsdalshytta hvor vi ruslet en tur i omegn og slappet av i sengene etter bilturen før det ble servert middag.

 

Dette er den opprinnelige Grimsdalshytta, nesten identisk med den jeg husker fra første gang jeg var der i 1988.

Bildet nedenfor er hentet fra en brosjyre fra den gang.

Tidene forandrer seg ……

Nå har det kommet opp en glassgang mellom den gamle og en ny hytte som rommer resepsjon og spisestue i 1.etg samt mange overnattinsplasser og dusj med toalett i underetasjen. Varme i gulvet til og med nedenunder!

I glassgangen med noen stoler og bord, er det supert å sitte og  nyte utsikten uansett vær. Og på den andre siden like nedenfor, var det anledning til å slappe av med kveldssol i hagestoler etter en lang marsj. Men setervollen var i så måte et like godt alternativ!

På tunet like ovenfor hovedhusene bodde vi. Det nederste huset er forbeholdt oss med hund mens huset ovenfor er ment for selvbetjente turgåere.

Middagen ble inntatt i hyggelig selskap. På denne tiden av året etter at skolene har startet, er det behagelig få mennesker som ferdes i fjellheimen.

Sammen med et par hyggelige dansker delte vi middagsbord.

Nå har det seg engang slik, at når en møter folk i fjellheimen, spør en av en eller annen merkelig grunn aldri om yrke og status. Alle er likesinnet på et vis…..  Men jeg er ganske så sikker på at de to vi delte bord med, to brødre i så måte, måtte være tannleger begge to. For det første pga de hvite tennene, dernest pga flaskehalsskuldrene og denne litt spinkle, lutende og til dels veike kroppsholdningen som jeg har observert opp gjennom tidene og kan konstatere går igjen hos samtlige av mine tannleger.

Mens jeg konsentrerte meg om maten ble jeg etter hvert revet bort fra min egen absurde tankerekke og dratt med inn i visse EU-synspunkter til danskenes store fordel…… Siden det var få gjester i spisesalen, fikk jeg raskt dreid samtalen over mot Lussi som lå og ventet inne på rommet vårt.

Jeg så nettopp en hund ute på tunet, sa den ene dansken.

-Den er vel ikke sort og hvit,  sa jeg for fleip.

- Jo visst, det var den, fikk jeg til svar idet jeg fikk et lite glimt av en nokså slukøret Lussi der ute!

Stakkars Lussi hadde følt seg utrygg til tross for at hun hadde bilteppet sitt å ligge på i senga. Derfor hadde hun hoppet ut gjennom vinduet.

Hun ble vennlig og nokså motvillig geleidet inn på rommet igjen etter litt trøst og noen godord, med beskjed om at hun måtte vente mens jeg “er i butikken” slik jeg pleier å si mens hun av og til ligger i bilen og venter på meg.

Men etter desserten kom jeg ut på tunet og oppdaget en fortvilet Lussi under et nytt rømningsforsøk.

  

 

 

Inne på rommet var søppelbøtta under vinduet veltet og Lussi var logrende glad over å se meg igjen!

Stakkars Lussi, den lille “Muppeten” min (hun minner meg stadig vekk om en eller annen fra The Muppet Show med de hårete potene sine, skjegget og bartene ….), var ikke udelt begeistret for alt dette seterlivet.

Nå ligger hun godt sammenrullet på den ene sofaen min og er sikkert like stiv og støl som meg. Så nå venter straks en god omgang med hundemassasje for stive lår, legger, skuldre og rygg  før vi tar kvelden :)

Gid jeg hadde hatt en god massør jeg også!