På tur med mamma og pappa

Ut på morgenkvisten i dag ble Lussi og jeg vekket av telefon fra Steinkjer. Mamma kunne opplyse om at nå hadde hun tatt meg på ordet, funnet frem gåstavene og at i dag ville hun også ut på tur.

Så da var det ikke annet å gjøre enn å komme seg opp og ut av dyna.

I dag gikk også turen fra Undersaker til Skarnsundet, men stien var naturligvis enda frodigere enn forrige gang, bare for noen uker siden da pappa og jeg tok samme tur.

Mamma på vei gjennom ett av mange skogspartier med vakker fuglesang.

    

Lussi på hodet nede ved en bekk for å drikke vann.

Gjennom et nedlagt lite småbruk hvor gamle kirsebærtrær gjemmer seg bak et hushjørne.

  

 

 

 

 

 

 

 

Forbi nysådde jorder nedenfor Rostad.

Videre opp ved siden av ei grind hvor Lussi fikk seg litt av en overraskelse …….

For like over på den andre siden av grinda ble vi nærmest løpt i senk av noen nærgående kviger. Og Lussi som av en eller annen grunn er livredd kyr, stupte fluksens inn i noe kratt og tok en lengre omvei langs fjæra før hun nærmest kom krypende oppover bakkene et godt stykke foran oss.

En vakker liten grend inne i ei lun og varm bukt.

Det ble flere rastepauser underveis, og her den siste, inne i en gapahuk.

Mange takk for en trivelig tur mamma og pappa!

Neste gang, om ikke alt for lenge, må dere bli med til Gamle Kongevei.

Kvistadkammen og deromkring ….

Alltid før jeg skal på seinvakt prioriteres Lussi !

Før jeg skal på seinvakt har jeg hittil til gode å få utrettet noe som helst fornuftig, forstyrret som jeg blir av alle mulige tidsavtaler.

Så den beste  måten å utnytte tiden på, er en lengre tur for min del, men mest av alt  for Lussi, som jeg dermed med litt bedre samvittighet kan etterlate hjemme alene sliten og klar for en en god og etterlengtet hvil på teppet  i en av sofaene mens “mor”  jobber ……

Kvistadkammen ble et godt alternativ i så måte i går formiddag, til tross for en nokså overskyet dag med duskregn og noen få solgløtt innimellom.

Her har vi kommet opp alle bakkene, omtrent  på toppen av “kammen”  hvor stien slaker ut og etter hvert går mer og mer nedoverbakke.

Turen videre går over stokk og stein ….., omkranset av hvitveis.

   

Og Lussi har sin fulle hyre med å finne godbiter, knasende gode sådanne, som hun lett søker opp blant alle andre vårdufter.

Hun rett og slett elsker at jeg at jeg hiver ut en godbit med beskjed om “søk”, og har etter hvert blitt en sann mester til å finne dem!

Et bilde utover mot  fjorden idet vi er på vei nedover “kammen”.

Lussi og jeg snodde oss imidlertid videre ned langs en sti med hvitveis på begge sider.

En fin sti som vi valgte  blant flere andre alternativer, med vakker fuglesang høyt oppe fra tretoppene …… :)

Bekkeblom

Noen flere bilder fra turen i går ……

 

Disse vokser langs drikke- og badebekken som Lussi er så glad i.

Når vi nærmer oss denne bekken løper alltid Lussi i forveien og er allerede ferdig med badet når jeg rekker frem.

Balsam for kropp og sjel

Inderøyturerene som i år består av 26 turer med klippekort er  godt i gang, så i dag har Lussi og jeg gått fra Undersaker til Rostadsjøen for å få årets første klipp.

Syv av turene er såkalt arrangerte turer med dramatiserte tablåer og kaffe underveis, men heldigvis henger klippetanga tilknyttet disse turene ute i tre dager slik at de som ikke har mulighet til å delta den oppsatte dagen også får gått turen.

Lussi og  jeg er ikke spesielt glade i å gå i flokk og følge og synes det er bedre å gå for oss selv, høre på fuglesangen og nyte stillheten slik som idag hvor vi bare traff noen få andre som var ute i samme ærend.

Omtrent midtveis mellom Undersaker og Rostadsjøen passerer en denne fine balsamskogen hvor lukten av balsam formelig slår mot en, særlig på fuktige dager slik som i dag.

  Hvordan disse trærne har havnet her nedenfor Rostad vet jeg ikke. Jeg har forsøkt å google for å finne ut mer om denne tresorten og lurer på om det kan være det samme som balsatrær? Dette høres meget tvilsomt ut. At et tropisk løvtre som stammer fra nordvestlige Sør-Amerika og som ble brukt til å bygge Kon-tiki skulle dukke opp her på Inderøy, høres vel drøyt ut ……. Bladverket stemmer heller ikke overens med det som er avbildet på Wikipedia…….

 

På vi hjem og tilbake til utgangspunktet etter en fin tur til tross for gråvær og duskregn.

Søndagstur

Hele denne elendige våren har været vært trøstesløst, og jeg synes virkelig vi fortjener bedre etter en lang og kald vinter som både har tæret på eller nærmest fortært både kropp og sinn, ikke minst det siste for oss ekstremt værsyke !

Gradestokken har ligget på omkring 10 grader eller i underkant av det, gjerne med regnbyger og isende vind, og jeg mener å kunne telle på én hånd de få godværsdagene vi har hatt de siste par vårmånedene.

En av dem var søndag 9. mai, en litt utrygg dag rent værmessig fra morgenen av, men hvor pappa og jeg omsider, etter diverse sms-er og telefoner bestemte oss for å dra på tur.

Pappa har lenge ønsket å gå kulturstien utover mot Skarnsundbrua, så vi dro avgårde i to biler og parkerte min ved Skarnsundet og  kjørte hans bil tilbake mot Straumen for å starte turen ved Undersaker.

Dette er første del av stien hvor Lussi (omtrent midt i bildet) ellevill av begeistring kommer stormenende mot oss og nærmest danser over bakken av yr glede, vel vitende om at i dag skal vi gå “langt” ……

Lussi i farta ! “ Yyyyjippi …., her kommer jeg !!!”

Når jeg henter ned termosen fra kjøkkenskapet og skrur av toppen på den, spretter Lussi opp og begynner rastløs å fotfølge meg. Og når jeg i tillegg fortsetter med å fylle tursekken med mat og drikke, blir forventningene skrudd i været !

Turen fra Undersaker til Skarnsundet er på ca 1 mil, men en kan også starte ved Håggåhølmin, eller Jonsholmen som det også kalles og forlenge turen med ca 4 km.

Hvitveis og blåveis stod i skjønn forening nesten langs hele stien. (Noen blåveis kan skimtes i bakgrunnen helt oppe til venstre i bildet ).

Dette bildet minner meg om hvitveisturen vi hadde sammen i fjor pappa!

Frodige og vakre Inderøy ……. !

Langs den varierte stien finnes det utrolig mye å feste blikket ved, som her hvor en ut av skogen med ett kommer til en liten husklynge bestående av 4-5 hus og hytter med en frukthage ned mot sjøen.

PS. Legg merke til hengekøya! :)

Eller som her hvor stien går forbi et sjarmerende gårdstun.

Videre langs en grusvei med Skarnsundbrua snart i sikte før stien på nytt snor seg inn gjennom skogen med idylliske hytteområder.

Vi nøt alle 3 søndagsturen som gikk  langs sjøen og gjennom skog og mark som det heter, og min spreke pappa som snart blir 75 år,  fikk med interesse lest de aller fleste av utallige oppslagstavler om vegetasjon, husmannsplasser etc som finnes langs hele stien.

 

 

  

 

 

 

 

 

 

Ut på tur og vi koser oss, fastslår nå en langt mer avdempet Lussi ;)

På tur lar vi verden for øvrig seile sin egen sjø med mer eller mindre fordreide politikere og forargelser over stort og smått …….. Og vi lar tekst-TV og aviser med alle børsnoteringene få hvile litt mens skuta fortsetter sin gang ……

Ett eneste sted langs hele stien vokser det i år som i fjor noen få rosa blåveis.

Og i anledning den forestående  75-års dagen din kommer på forskudd en liten blomsterhilsen med takk for turen!

Den nydelige lille rosa og særdeles sjeldne blåveisen helt til venstre er nok helt sikkert mamma …..!  ;)

Den klareste lyseblå oppe til høyre må være Karoline,

mens de to andre får være oss to turgåere!

Takk for en kjempefin tur til min snille og kjære pappa!

En liten smak av sommer og dyreliv fra godstolen min …...!

I dag har vi hatt en av ytterst få varme dager så langt i vår og Lussi, Pisi og jeg har vært utendørs etter at jeg kom fra jobb og kjørt gressklipper for første gang i år, luket og gravd litt i hagen.

Tulipanene stod i full blomst til 17. mai i fjor, men i år er de foreløpig bare i knopp.

Det har vært en særdeles kald og hard vinter med en dertil sur og hustrig vår, så det er ikke det minste rart at både undertegnede og blomster har vært i dvale i lang tid og stått og sturet ……..

Kampen om godstolen min ute på verandaen har i løpet av våren tilspisset seg !!!

Pisi har i likhet med meg elsket denne stolen i alle år. Og nå også  Marvin, den vakre nabokatta og bestevennen til Pisi som tidligere vel og merke  har vært høflig nok til å takke ja til gjestestolen (kurvstolen) så lenge Pisi er der.

Marvin, her på armlenet av godstolen tidligere  i vår.

  Vakre Marvin……. ! Ikke det minste rart at lille Pisi er betatt !  ;)

Ole …… , nok en nabokatt, dog av en litt mer tvilsom karakter…..  For øvrig  såkalt “halvbror” av Marvin,  som stadig oftere blir tatt på fersken i godstolen min som jeg aller nådigst får presset meg ned i ved siden av ham om morgenen med kaffekoppen min! Og klappe ham får jeg til gjengjeld lov til,  for første gang i år!

Ole er både litt sky og slu av seg, en ekte jeger og friluftskatt som følger sine egne instinkter og som derfor ikke er like enkel å fotografere. Men her er han tatt på fersken i konfrontasjon med Pisi, face-to -face i ett av soveromsvinduene  ovenpå :)

Dette soveromsvinduet over verandaen var opprinnelig Pisins smarte vei inn til mat/drikke og ut igjen til friluft etter behov  mens jeg var på jobb, og begge syntes vi hadde klekket ut en glimrende  idè……;  Pisi opp gjennom noen velkjente grener på syrinbusken, videre lett på tå over taket til verandaen og inn gjennom det åpne loftsvinduet og ut igjen etter eget ønske …….

Alt fungerte såre vel  en kort periode, mens  Ole satt rundt omkring i buskene og spionerte …….. !! :) Etter hvert utartet det hele seg til den reneste “hjemme-alene-festen” blant alle nabokatter, trolig  inklusivt min egen mens jeg intetanende var på jobb.. ……, noe som temmelig raskt resulterte i et loftvindu bak lås og slå !

En dag i fjor sommer da jeg kom hjem fra jobb, lå Lussi utendørs og ventet på meg enda jeg var 100% sikker på at hun befant seg innendørs før jeg gikk hjemmefra om morgenen. I 2 etg fant jeg veltede ting i en vinuskarm, og gudene må vite hva som hadde foregått hjemme den dagen …… !

Nok en ubuden gjest i godstolen tidlig i vår, (en blant et par andre uavbildete), av ukjent opprinnnelse, men ublu og kanskje sulten nok,  til usikkert å snuse seg frem til Pisi og Lussi sine matfat inne på kjøkkenet.

……. helt til Lussi våknet opp fra sofaen inne i stua, fikk teften av det hele og gjorde gjorde kort prosess  …….  ! ! !

  Den aller siste som først i år har skjønt at godstolen til “mor” er den beste sitteplassen i hele verden, er Lussi som jumper opp og okkuperer den med hele seg straks jeg er inne et lite ærend, men som mer enn gjerne og noe skyldbetynget retter seg opp og gir plass til meg straks jeg viser meg,  i håp om litt ekstra forpleining……

    

-  “Unnskyld ….. ! Men plass til deg også her vel ? “  

-  “Kom hit da, og sett deg du også mor, sammen med meg ……  ! ”

Fra vår alles kjære godstol oppe på verandaen har vi utsikt mot Straumen i kveldssol, fuglelivet og  skulpturen av Nils Aas, tilfeldige  forbipasserende på gangveien like nedenfor og ærfuglene som hva dag som helst dukker opp med ungene sine.

Båttrafikken begynner å ta seg opp, og jeg stod klar med fotoapparatet noen ganger for å ta bilde av båter som kom inn og ut av sundet. Men noen kjører dessverre alt for fort til at jeg greier å knipse dem, til tross for et innlegg i forrige nummer av Inderøyningen hvor det oppfordres til lav hastighet gjennom sundet for å bevare ærfuglbestanden som er ytterst sårbar, i særdeleshet på denne årstiden !