Rondane

Fra Haverdalssetra bar det nedover den lange Haverdalen neste dag,  i oppholdsvær og behagelig turvær.

  

To Bukkene Bruse .….  :)

På vei nedover Haverdalen.

Etter en temmelig bratt oppstigning fra Haverdalen, riktig nok med en pause midtveis, er det fantastisk fint å nyte utsikten fra den tilbakelagte strekningen nedenfor og bak oss.

Den siste biten oppover fjellsiden bør balansen være i orden. Men for en pappa med mange års seilbretterfaring er dette slett ingen sak!

 

Godt med en pause i lynget og en skive med leverpostei helt oppe på toppen hvor det var vindstille uten en lyd å høre.

Nedstigning med “Berget det blå”  i bakgrunnen.

Og vi gikk og gikk, og gikk og gikk ……!

  Snart fremme tro ……?

Nedenfor, der sola skinner,  ligger Grimsdalshytta hvor bilen vår stod parkert.

Alle og enhver er nok litt slitne her hvor vi gir oss i kast med den siste og veldig laaange biten frem mot målet.

Nede ved elva fikk en møkkete Lussi et høyst ufrivillig bad før vi kunne rusle opp mot setra.

Du verden så godt det var å komme frem og slenge seg nedpå køya!

Og endelig kunne jeg fortsette med den spennende boka jeg hadde liggende i bilen, “Rebecca” av Daphne du Maurier, en gammel klassiker som jeg koste meg med i solveggen, og som anbefales!

Etter en liten hvil, dusj og med rene klær, er det ubeskrivelig godt å gå til dekket middagsbord med blomkålsuppe laget fra bunnen av, kjøttkaker med fantastisk god saus og karamellpudding med kaffe til dessert!

Fjellturen ble noen dager kortere enn opprinnelig planlagt, men stive og støle, uvant med å gå med full oppakning, gjorde det ingen ting :) 

Neste år skal vi nok være bedre forberedt! (Det sier jeg alltid …..)

Takk for en fin fjelltur pappa og i tillegg en stor takk til min hovedsponsor!

 

(Til  Tina: Skulle hilse deg så mye fra Tove og Heidi )