Røflovatnet, Floåsen og der omkring……

 

Tåka har ligget tett over Straumen i hele dag, mens det litt oppe i høyden har vært sol og klarvær.

På vei opp til turområdet, nærmere bestemt Røflovatnet, måtte jeg gjøre en stopp for å ta noen bilder mens Lussi fulgte nøye med  fra bagasjerommet.

Vel fremme ved Røflovatnet hvor det begynner å danne seg en tynn hinne av is over deler av vannet.

På stien fra Røflovatnet og opp mot Floåsen kan en se tåka som fortsatt lå tett over Straumen. I forgrunnen skimtes så vidt litt av Røflovatnet mellom trærne.

Vel oppe på Foåsen som gir muligheter for en liten pust i bakken.

Videre innover passerer vi flere store myrer.

Vi la turen via Finnheimen som jeg har blogget tidligere, og hvor jeg ikke fikk tatt noen brukbare bilder i dag.

Fra Finnheimen og ned til en skogsvei som går langs Røflovatnet. Og her har jeg gjort forsøk på å ta noen bilder gjennom all krattskogen.

P.g.a. at Røflovatnet er kommunens drikkevannskilde, er det satt opp gjerde langs en stor del av vannet i tillegg til at det ikke blir hugget noe innenfor gjerdene. Dette er synd siden jeg synes de fineste motivene er å hente fra denne siden av vannet.

Men i morgen blir det forhåpentligvis en ny fin dag med nye muligheter…..

En ny dag og en ny tur til Kvistadkammen

 

I natt har det vært ganske kaldt, og tidlig i formiddag var det fortsatt rim både i trærne og nede på bakken.

Vi tok en avstikker bort til den store myra hvor Lussi for en gangs skyld stilte villig opp for “fotografen”.

Utsikt fra et av de høyeste punktene oppe på “Kammen”.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noe av landskapet som en kan se fra en av gapahukene.

Og Lussi ser også ut til å sette pris på den flotte utsikten……

På vei ned fra “Kammen” ser en utover Trondheimsfjorden med Ytterøya i forgrunnen.

Når en kommer enda lenger nedover, åpenbarer Straumen seg.

Noen kyr går fortsatt ute på et jorde og beiter ikke langt unna der bilen min står parkert og hvor nok en fin tur på Kvistadkammen er ved veis ende.

Kvistadkammen

Etter å ha kjørt 5 minutter med bil hjemmefra, kan jeg parkere og gå videre til fots opp på Kvistadkammen som ifølge kartet mitt ligger 250 m.o.h.

På grunn av elgjakta er det en god stund siden Lussi og jeg har vært her, men i det fine været i dag, kunne vi ikke motstå fristelsen.

Jeg liker meg godt helt oppe på toppen av “Kammen”, fordi det er høyt og fritt med myrområder innover på høyre side av stien og utsikt nedover mot fjorden på motsatt side.

Stubber langs stien………,både store og små.

Og da jeg kikket ned i en stubbe som så ut til å være innhul, oppdaget jeg dette!  - Noe så merkelig…..!

Noen som kan fortelle meg hvordan stubben har blitt sånn innvendig? Det ser nesten ut som om noen har gnagd ut innmaten på denne måten, noe jeg egentlig ikke tror.

Jeg synes det er så fint med den lave sola som kaster lange skygger innover skogbunnen, selv på blankeste formiddagen.

En gammel fuglekasse bak en gapahuk midt oppe på “Kammen”.

Kanskje en siste rest av høstfarger før vinteren overtar?

Lussi nyter utsikten i det nydelige været på vei hjemover.

Roknesvollen

Når jeg sitter i stolen min ute på verandaen kan jeg se et glimt av fjellene i det fjerne, bak bladene på plommetreet.

Jeg tror det må være Frolsfjellet jeg kan se hjemmefra, og dit pleier jeg ofte å dra utover vinteren.

Hver vinter i mars/april, når snøen begynner å smelte der oppe, har jeg alltid tenkt at når sommeren kommer, skal jeg ta meg en tur innover til Roknesvollen, en seter hvor jeg alltid tar en pust i bakken når jeg er på skitur. Men hittil har det ikke blitt noe av det.

Så i morges, da sola dukket opp på klar og blå himmel og jeg kunne se fjellet langt der borte, tok Lussi og jeg en rask beslutning:

  Vi pakket svippsekken, skrinla det planlagte husarbeidet, og dro til fjells!

På de høyeste toppene begynner snøen så vidt å legge seg. Og når en trår over myrer og tilsvarende, kan en både kjenne og høre at det er frost i bakken.

Hva i all verden………?

Jeg leste på en informasjonstavle, at gamle beitemarker fortsatt blir slått og holdt ved like slik at de ikke skal gro igjen, men så merkelig at disse “hersene” fortsatt står ute. Er det med tanke på reinsflokkene som jeg har sett der oppe vinterstid tro…….?

             

Planker lagt ut over de mest vanntrukne områdene. Vi fulgte en til tider nærmest uanseelig sti innover, men hvor jeg er godt kjent siden det går løype her vinterstid og kan gjenkjenne topper og åser både foran og bak meg.

“Mooooor……! Du må skynde deg og komme, for vet du hva….…., det er nesten ikke til å tro………, men vi har kommet til Roknesvollen ……..!”

“Kom og se mor ……!!!    Fort deg da .…….!”

 

Lussi er alltid i “ fyr og flamme” når hun er ute på tur :)

 

 

 

 

 

Inne på dette setertunet smaker det alltid godt med nistemat, kaffe og sjokolade!

Vinterstid er det åpent her i helgene med salg av litt mat og drikke. Og om sommeren fungerer stedet som 4H-leir med bl.a. dyrehold, kano-utleie m.m.

Vi forlater Roknesvollen for denne gang og følger en annen sti tilbake.

Og dette er nok den “offisielle” stien til Roknesvollen, siden den er bedre tilrettelagt.

Så vet man altså det til senere….  :)

Jeg har forvillet meg utallige ganger i ulike turområder med den erfaring at det gjør meg utrolig godt kjent!

Det begynner å bli en sann utfordring å ta bilder i den lave sola. Både lys og farger blir ofte merkelig.

Så nå er boka, “Digital fotografi i praksis” samt bruksanvisningen til fotoapparatet, strategisk lagt frem under leselampa på kjøkkenbordet!

Bråstopp……!

På vei hjem fra gårdagens fotosafari ble det plutselig bråstopp. Bilen ble umiddelbart satt i revers siden jeg hadde fått et glimt av noe bak et gjerde.

Og ganske riktig, det var som jeg trodde, et

BADEKAR!

Ut av bilen og inn gjennom ei grind sammen med fotoapparatet!

Jeg er så fasinert av ting som speiler seg i vann, men strever en del med å få tatt skikkelige bilder av det.

 

 

 

 

Men enn så lenge, får dette stå som eksempel på fotoobjekter som jeg liker å komme over :)

Fotosafari i godt selskap

En ny dag med sol fra skyfri himmel og en melding kommer inn på mobiltelefonen med følgende spørsmål:

“Er du hjemme? Og har ikke du også lyst på en fototur i finværet?”

Så klart en har på en dag som denne!

På med turklær umiddelbart, under observasjon av en logrende og  forventningsfull Lussi som ikke slipper meg av syne et eneste sekund.

Venåstjønna hvor ingen av oss har vært på lenge ble første stopp, med en avstikker langs en sti som fører frem til en gapahuk.

Ei gammel løe med et nydelig tak ligger like ved tjærnet.

 

       

 

Videre kjørte vi ned til sjøen, til et sted hvor ingen av oss hadde vært før, og gleden ble stor da vi oppdaget flere gamle naust med rustne spiker og hengsler, tauverk, fiskekasser, planker, anker og mye, mye mer …..!

 

 

 

 

 

 

 

 

Jo da, her var det nok av motiver å finne……

 

Vi var begge ganske leie av de faste turstiene våre og på jakt etter noe NYTT…… !

  

 

Nede i fjæresteinene er det også alltids et eller annet å finne :)

 

Tauvverk ble for min del dagens store oppdagelse!

 

Likeledes et rustent, gammelt anker med enda mer tauvverk som nesten får en til å stå på hodet og som tvinger en ned i knestående med fotoapparatet.

Og da er det godt å være i felleskap med flere som lider av akkurat samme “galskap” :)

Både Lussi og jeg takker for en trivelig dag sammen med Randi og Shila.