Mesterkokkene slo til igjen….!!!

Fredag kveld var noen av mine kolleger fra “Heimen”; Aashild, Anne Grete og Marit samt Lussi og jeg invitert på middag hjemme hos våre gjestfrie og gode kolleger fra Serbia.

I tillegg var også den trivelige husverten deres invitert.

Gordana skjærer opp kalkun……, den møreste og mest velsmakende kalkunen jeg noensinne har smakt !!!

Og i tillegg fikk vi servert nydelig torsk som nok en gang er dratt i land av selveste Vladimir! :)

      

Du verden så gode og mette som vi ble……, og så koselig og morsomt som vi hadde det…….!!!

Milica, Vladimir og Aashild ler hjertelig mot fotografen ;))

…..og praten gikk livlig rundt bordet hele kvelden!

Anne Grete og Marit m.fl. koser seg med en av de nydelige kakene som vi fikk servert..….

Jeg har sammen med mange andre blitt så inderlig glad i mine serbiske kolleger som til gjengjeld sier de trives så godt sammen med alle oss på Inderøyheimen.

Vi gruer oss alle sammen til den dagen praksisen deres på “Heimen” er over….., og jeg tenker: måtte de kunne få fortsette her hos oss…….!!!

Det krever både tid og ekstra ressurser å bli kjent på en helt ny arbeidsplass, både for oss som er nordmenn og i særdeleshet for de som ikke er herfra og som i tillegg skal tilegne seg både språk- og fagkunnskaper !

I det minste kan en håpe på at de fortsatt får bo sammen på Hustadlandet her på Inderøy hvor de trives så godt og har fått en alle tiders husvert som også tar seg en god del av dem, noe som er av uvurderlig betydning i fht integrering og trivsel i dette mørkelandet vinterstid…….!

Det å tilegne seg kunnskaper for å bli en god sykepleier, kan etter mitt syn ikke bare dreie seg om det å lære norsk og å sette seg inn i det norske helsevesenet. Vel så viktig er sosialt samvær og å bli kjent med noen av oss som bor her for å skape seg et bilde av samfunnet og hvordan vi tenker og lever, noe som i sin tur vil kunne danne en viktig bakgrunn for å forstå pasientene som en skal jobbe med.

Derfor blir det helt ubegripelig for meg om de på alle måter, både arbeidsmessig og sosialt skal rykkes opp fra et nylig etablert miljø, noe ingen av oss vet noe om foreløpig……

Trygghet (inkl. forutsigbarhet) og trivsel er som kjent en grunnleggende forutsetning for all læring. Og dersom en skal kunne oppfylle regjeringens målsetting om å ansette flere utenlandske sykepleiere innen noen år, bør det på alle mulige måter legges til rette for at de som egner seg og er ressurssterke, også ønsker å bli værende……!

Det er slett ingen enkel sak å bli en del av det norske samfunnet hvor de fleste av oss helst er “seg selv nok” !

Dessuten, vi kom bare så vidt igang med skitreningen før mildvær og regn satte inn, og det er så veldig mye mer jeg ønsker å ta mine turglade serbiske venner med på:

Litt mere skitrening selvfølgelig, en tur eller flere på fjellet i mars/april i strålende sol med bål og pølsegrilling m.m., isfiske for Vladimir sin del, noen av de flotte turstiene her på Inderøy når våren kommer, en tur ut til trøndelagskysten osv…..osv…..

Jeg elsker naturen i landet mitt og ønsker å dele den med alle som måtte være interessert i det. Mitt store håp er derfor, at mine serbiske venner kan få muligheten til å ta del i det!

Tre enestående mennesker som beriker hverdagen for flere enn meg……..

Jeg har allerede presentert mine tre nye kolleger fra Serbia som i første omgang og om ikke så lenge skal opp til fagprøve for helsefagarbeider, for dernest og på et senere tidspunkt skal ta endelig sykepleiereksamen her i landet.

Alle tre er fra før av udannede sykepleiere i hjemlandet Serbia, og de 3 første månedene her i landet gjennomfører de ulønnet praksis sammen med oss på Inderøyheimen hvor jeg i likhet med to andre sykepleiere har hovedansvaret for dem, men hvor også flere enn oss har stilt velvillig opp !!

Fra første dag har de alle sammen, Milica, Gordana og Vladimir vist en helt enestående arbeidsvilje som sammen med et smittende godt humør og varme,  har fått oss alle til å like dem særdeles godt !!

På jobben er det som oftest trivelig å være til toss for alle tunge løft og utfordinger, takket være et godt arbeidsmiljø! Fritiden derimot, midt på svarteste vinteren, kan fortone seg mer enn mørk og dyster for flere enn meg……

Og mine serbiske kolleger har til min glede signalisert at de har lyst til å lære å gå på ski…… !

Forrige søndag dro vi derfor alle ut på skitur, til den fredelige lysløypa på Røra hvor løse hunder, utrenede serbere og undertegnede kunne boltre oss uhemmet i skisporet ……. :)

   

Gordana m.fl. hadde visse startproblemer på sin andre skitur, og hvordan løser en denne kinkige skifloka……. ?

Men du verden så fint som det gikk etter hvert….!!

Og  “LØYPE”………!!! For her kommer Milica i full fart !

     

Både Milica og Gordana gjorde store fremskritt på runden i lysløypa !!

 

 

 

 

 

 

 

 

Og Vladimir som har stått slalom hjemme i Serbia, gjennomførte en god runde i lysløypa på langrennskiene og hadde all god grunn til å smile :))

Dette ga i følge utsagnene mersmak……!!!

Den eneste ulempen ved det hele var en alt for varm og tung påkledning som ikke “pustet” for Milica sin del, noe som trolig forårsaket halbetennelese noen dager senere.

Gordana ble også alt for varm i sine klær, i tillegg til at hun etter hvert sikkert ble både våt og kald…..!  Dessuten slet en nokså opphetet Vladimir også med varme klær som ikke “pustet”.

Gleden for min del var derfor stor da jeg noen dager senere slo opp i Trønderavisa for å oppdage at Intersport hadde kostet på seg intet mindre enn en helsides reklame for superundertøy til en billig penge i tillegg til fleecejakker m.m…. Neste dag bar det derfor avgårde til Steinkjer, og håpet var, at en såpass stor kjede som i tillegg kaller seg “GIGANT” kunne stille seg velvillig til å sponse en del av innkjøpet, eller evt. bidra med noe annet ski-/vintertøy….. Men den gang ei…..! En nokså tilkneppet og lite imøtekommende ekspeditør medfører at dette er første og siste gang jeg besøker den butikken.

Videre til en annen butikk, G-Sport, hvor jeg i løpet av høsten har vært en god kunde og handlet sportsutstyr for tusenvis av kroner. Her fant jeg 3 flotte vind- og vanntette bukser med seler til redusert pris og i riktige størrelser til og med !   - Hva med 3 bukser til prisen av 2……, siden det kun var tre slike bukser igjen..….? – Men dessverre, samme smålige, kontante og avvisende avslag på forespørsel om evt prisavslag og sponsing av ski-/vinterklær også her.

Derfor får jeg så lyst til å si som svenskene:

 Jävla (gniene) norrbaggar !!

Heldigvis løste hele “bukse-problemet” seg etter en telefon til sykeheimen hvor de to andre kontaktsykepleierne, Aashild og Anne Grete m.fl, på stående fot ville være med på innkjøp av buksene !!!   

:)))

Senere samme dag var jeg invitert på middag hjemme hos mine serbiske kolleger som etter hvert også har blitt mine venner.

Fersk torsk fra Beidstadfjorden som Vladimir egenhendig hadde fisket dagen før, smakte fortreffelig sammen med nydelig saus og diverse tilbehør !! Mat som slett ikke ikke er laget på 1-2-3, men som må forberedes allerede dagen i forveien!

  Og sist, men ikke minst, en god kake til kaffen etterpå :)

Det bør også nevnes at “serberan” som vi på trøndersk og i vennlig ordelag omtaler alle under ett, på sin egen Juleaften og fridag 7. januar, kom ens ærend til oss på “Heimen” og disket opp med all verdens gode retter og kaker !!!

Og alle tre hadde utvilsomt merket seg at jeg er glad i å lese, for til min store overraskelse hadde de vært og kjøpt ei bok til meg med den nydelige tittelen “Tusen strålende soler” av Khaled Hosseini  :))

Atter en gang……., mange tusen takk Milica, Gordana og Vladimir!!!

“Takk for alt”

: -))

( …..en liten intern spøk oss imellom, i forbindelse med norskopplæringen….  : )

 

Med stor klem fra meg  !

Årets første fjelltur

Etter en kald og flott vinter med massevis av snø, har vi dessverre hatt væromslag og isbrodd-føre den siste tiden. I går regnet det ikke med måte og det ble en særdeles kort tur utendørs siden det var adskillig hyggeligere i sofaene oppe på den varme og gode loftstua med strikketøy, radio, litt tv og aviser.

Men i dag hadde alle meterologer lovet oss både sol og kuldegrader, og jeg hadde planlagt en tur til fjells……

Dessverre tok strikkingen noe overhånd i går kveld, og kveld ble fort til natt……, noe som resulterte i at jeg ikke kom meg opp av senga før kl 10.00 i formiddag……, til sol fra skyfri himmel! :))

Siden jeg “forsov meg” og behøver en times tid på mine morgenritualer, og 1/2 time for å planlegge turen, ble fjellturen i første omgang kansellert til fordel for en tur i lysløypa. I tillegg tar det ca 40 min å kjøre opp på fjellet herfra……, og regelen har i alle år for min del vært, at jeg helst bør være på fjellet ca kl 11.00.

Men i siste liten ombestemte jeg meg og kl 12.30 var Lussi og jeg på Frolsfjellet.

- Men hva slags fjell er dette da Mor……?

Både Lussi og jeg ble nokså betenkt da vi kjørte oppover en til dels oversvømmet vei med gravemaskiner i fullt arbeid. Dessuten ble meterologenes sol nesten helt borte underveis……

Og veien oppe ved parkeringsplassene var bent ut sagt ufremkommelig.

Men i likhet med mange andre som hadde funnet veien til Frolsfjellet, bega vi oss i vei innover den eneste løypa som var oppkjørt.

Elva, eller vanligvis den lille bekken som følger løypa hadde gått langt ut over sine bredder, og slik har jeg aldri sett det her, selv ikke i vårløsningen i løpet av de godt og vel 20 årene jeg har vært her.

…….. godt og vel 20 ÅR…..!!!

Jeg måtte virkelig regne etter, og  jo da, det stemmer faktisk.

Jeg flyttet tilbake til Trøndelag det året jeg fylte 30 år, og året deretter var jeg for første gang på Frolsfjellet med datteren min i pulk, og siden det har jeg vært der hver eneste vinter og av og til om høsten også.

På vei innover mot Roknesvollen møtte vi nye utfordringer……,

men videre innover var det fine løyper…..

Vel fremme ved Roknesvollen ble matpakkene fortært på hoggestabber nede i vedskjulet hvor det på ruskete dager pleier å være rift om plassene…. ;)

Vi hadde sett for oss hvite vidder på tilbaketuren over fjellet , men den gang ei……. I dag var det ingen mulighet for det pga oversvømmelse, og vi måtte returnere og følge samme løype tilbake.

Vann, vann, vann også i fjellet !!!

Men i løpet av natten hadde det kommet et fint lag med nysnø som gjorde løypene både myke, glatte og fine.

 

Minus 8 grader og vindstille på fjellet i dag :)

Etter 14 km er vi tilbake ved utgangspunktet hvor HH-matta med pledd over og et godt og varmt  speiderteppe venter i bagasjerommet for Lussi sin del ;)

Deretter blir det fyr i peisen og noen late og gode timer i sofaen oppe på loftstu`når vi kommer hjem  ;))

Inntil videre håper vi på mere snø og fortsatt kuldegrader, slik at i det minste fjellet kan bli fremkommelig !!

Et hyggelig besøk

På sykehjemmet hvor jeg jobber har vi for tiden tre serbiske sykepleiere sammen med oss.

Mens jeg var på Ikea sammen med min datter en gang i oktober/november, ble jeg oppringt av en av mine ledere som lurte på om jeg sammen med to andre kollegaer ville være kontaktsykepleier for noen serbiske sykepleiere som skulle komme og være hos oss i 3 måneder ……

Og JEPP…..! Klart jeg ville det  :))

Spenningen var stor den dagen de kom til Inderøyheimen, både for oss som skulle ta oss av dem, men ikke minst for våre tre nye kollegaer……!!!

De har alle satset og investert mye i både tid, krefter og ressurser for å komme hit og har bl.a. gått på norsk-kurs i Serbia gjennom et helt år. Dessuten kreves en god del mot og styrke for å tørre å satse slik disse tre gjør.

Vladimir er en meget positiv og engasjert ressurs for alle oss som er ansatt ved Inderøyheimen!

  Og det samme gjelder også så absolutt våre to nye kvinnelige kollegaer,  Gordana og Milica !

 

 

 

 

 

 

 

Jeg synes det er så godt med noen friske og positive input i hverdagen. Derfor ble det middag samt kaffe og kake hjemme hos meg her om dagen :)

Jeg skal forsøke å stille opp mer på fritiden nå over nyttår.

Og jeg skulle i likhet med mange andre ansatte ved “Heimen”, virkelig ønske at dere kunne få fortsette å være sammen med oss !!!

Du grønne, glitrende………

På en av mine turer sent i november kom Lussi og jeg over litt av et funn !!!

Dette er  ÅRETS JULETRE…….., tenkte jeg umiddelbart da jeg fikk øye det !

Treet hadde veltet overende og nærmest hugget seg selv, og da må det vel være fullt lovlig å bare ta det med seg, eller ………?

Vel……., som tenkt så gjort.

Med jevne mellomrom gikk jeg forbi og sjekket at treet fortsatt lå der, inntil Lussi og jeg en vakker ettermiddag like oppunder jul plutselig slo til…..!  ;)

I skumringstiden utrustet med sag og hodelykt bar det avsted opp i skogen et sted. Og Lussi holdt vakt (om enn noe rastløst og rådvill),  mens “mor” saget for harde livet !!

Den neste utfordringen ble å få det  med seg hjem, usett .……!!!Gudskjelov veide ikke treet stort, til tross for nesten 3 meters høyde. Og hele “ugjerningen” var dessuten uhyre godt planlagt:

I firetiden etter en normal arbeidsdag befinner de aller fleste seg hjemme i ferd med å lage eller spise middag mens andre sågar har kommet så langt som til middagsluren. Og turgåerne begynner ikke å gå før ca kl 17.00 ! Derfor kom Lussi og jeg oss i hus med juletreet, uten å treffe så mye som ett eneste menneske langs hele Strandveien  ;))

Treet ble umiddelbart innstallert oppe på loftstu`, hvor det rakk fra gulv til tak og ble akkurat like fint som jeg hadde tenkt meg det opp mot den gamle, hvite tømmerveggen.

  

Min kjære far hadde et ærend innom her neste dag, og begeistret geleidet jeg ham opp trappene til loftstu` for å vise ham juletreet. Men han kom seg ikke helt opp……, for i de siste trappetrinnene opp mot loftet, idet han fikk øye på treet mitt .….., knakk han fullstendig sammen i latterkrampe …….

Nå kan det godt være slik, at jeg kan ha forlest meg på alle disse shabby-shic magasinene mine…….

Men jeg syntes treeet var aldeles nydelig jeg da, med de mosekledde grenene som snodde seg så vakkert oppover og  innover mot stammen med kun en eneste gren som bøyde seg like lekkert nedover. Som det reneste kunstverk i mine øyne……, inntil jeg kom hjem fra seinvakt samme dag, eller rettere sagt kveld, og til min store skuffelse oppdaget at treet ved hjelp av god tørk like ovenfor varmepumpa hadde foldet ut alle greinene sine slik at de spriket i alle retninger !

UT med treet neste dag !!!

Noen skjøre og tørre greiner knakk dessverre underveis på vei ned den smale trappa mi. 

 

Ute i kulda trakk imidlertid greinene seg noe sammen igjen og jeg kunne derfor ikke gjøre annet enn å forbarme meg over det på nytt…… 

Riktignok tar det seg ikke like godt ut på verandaen som mot den hvite tømmerveggen oppe på loftet. Men i hele jula og fortsatt, står det som er igjen av det tidligere så vakre treet ute på verandaen min, til stor glede for både Pisi og meg, og for alle andre som har vært på besøk her i jula :))

Ps: Velkommen-skiltet på treet skulle gjerne vært erstattet med et God Jul-skilt, men det rakk jeg dessverre ikke å skaffe før jul, så “man tager hva man haver”, som det heter ;)

Juleaften 2010

Ligger noe på etterskudd med bloggingen her……..!!!

Jula i år og  i tiden før der med alle mine strikkerier gikk så alt for, alt for fort……., og med alle forberedelser, dvs. RYDDING, RYDDING og atter RYDDING……, noe vasking, men desto mer pynting, i et ellers så alt for kaotisk hjem som huser kun en eneste person ……(!!!), før jeg syntes det hele kunne bli sånn noen lunde presentabelt.

Av den grunn har det blitt så som så med bloggingen.

Og etter seinvakt lille juleaften og tidligvakt juleaften (i likhet med flere år på rad….!!!), kom jeg meg omsider hjem til min datter Karoline og hennes samboer Magnus som hadde ankommet noe tidligere på dagen.

På kjøkkenbenken stod det noen nydelige blomster og ventet på meg….., fra Magnus` sin mor, som takk for at han fikk være her i jula.

Men jeg synes nesten det er jeg og mine som skal takke for at vi alle fikk et så koselig selskap av Magnus i jula ! :))

Blomstene har stått like flotte helt til i går kveld, da den ene av dem “knakk nakken” mens de andre to fortsatt nesten er  like standhaftige…..

Mine to strålende “hjertebarn”, Karoline og Magnus…….  ;), som feiret jul her i huset i år.

 

Middag juleaften, med ribbe som sedvanlig med sosisser, rødkål, stekte svisker og epler m.m……,  etter Karolines bestilling ;),

Mamma og pappa:

Dere kom også hit juleaften og 1. juledag og hjalp meg med all den gode maten!!!

Mange tusen takk for regien av den beste ribba jeg har smakt på år og dag, mamma!!!

Og som alltid…., pinnekjøttet smakte fortreffelig 1.juledag  i år som alltid, takket være en far som er bergenser…… :))

Etter maten:

  

Noen av julegavene…….., men på langt nær alt….!!!

Gjett om vi hadde det hyggelig til sene kvelden, heldige som vi er……!

Denne jula kommer jeg til å huske lenge…..,pga det gode samværet, all den gode maten, stemningen, og sisst, men ikke minst pga

Karoline og Magnus  !!!

 

GODT NYTTÅR !