Mesterkokkene slo til igjen….!!!

Fredag kveld var noen av mine kolleger fra “Heimen”; Aashild, Anne Grete og Marit samt Lussi og jeg invitert på middag hjemme hos våre gjestfrie og gode kolleger fra Serbia.

I tillegg var også den trivelige husverten deres invitert.

Gordana skjærer opp kalkun……, den møreste og mest velsmakende kalkunen jeg noensinne har smakt !!!

Og i tillegg fikk vi servert nydelig torsk som nok en gang er dratt i land av selveste Vladimir! :)

      

Du verden så gode og mette som vi ble……, og så koselig og morsomt som vi hadde det…….!!!

Milica, Vladimir og Aashild ler hjertelig mot fotografen ;))

…..og praten gikk livlig rundt bordet hele kvelden!

Anne Grete og Marit m.fl. koser seg med en av de nydelige kakene som vi fikk servert..….

Jeg har sammen med mange andre blitt så inderlig glad i mine serbiske kolleger som til gjengjeld sier de trives så godt sammen med alle oss på Inderøyheimen.

Vi gruer oss alle sammen til den dagen praksisen deres på “Heimen” er over….., og jeg tenker: måtte de kunne få fortsette her hos oss…….!!!

Det krever både tid og ekstra ressurser å bli kjent på en helt ny arbeidsplass, både for oss som er nordmenn og i særdeleshet for de som ikke er herfra og som i tillegg skal tilegne seg både språk- og fagkunnskaper !

I det minste kan en håpe på at de fortsatt får bo sammen på Hustadlandet her på Inderøy hvor de trives så godt og har fått en alle tiders husvert som også tar seg en god del av dem, noe som er av uvurderlig betydning i fht integrering og trivsel i dette mørkelandet vinterstid…….!

Det å tilegne seg kunnskaper for å bli en god sykepleier, kan etter mitt syn ikke bare dreie seg om det å lære norsk og å sette seg inn i det norske helsevesenet. Vel så viktig er sosialt samvær og å bli kjent med noen av oss som bor her for å skape seg et bilde av samfunnet og hvordan vi tenker og lever, noe som i sin tur vil kunne danne en viktig bakgrunn for å forstå pasientene som en skal jobbe med.

Derfor blir det helt ubegripelig for meg om de på alle måter, både arbeidsmessig og sosialt skal rykkes opp fra et nylig etablert miljø, noe ingen av oss vet noe om foreløpig……

Trygghet (inkl. forutsigbarhet) og trivsel er som kjent en grunnleggende forutsetning for all læring. Og dersom en skal kunne oppfylle regjeringens målsetting om å ansette flere utenlandske sykepleiere innen noen år, bør det på alle mulige måter legges til rette for at de som egner seg og er ressurssterke, også ønsker å bli værende……!

Det er slett ingen enkel sak å bli en del av det norske samfunnet hvor de fleste av oss helst er “seg selv nok” !

Dessuten, vi kom bare så vidt igang med skitreningen før mildvær og regn satte inn, og det er så veldig mye mer jeg ønsker å ta mine turglade serbiske venner med på:

Litt mere skitrening selvfølgelig, en tur eller flere på fjellet i mars/april i strålende sol med bål og pølsegrilling m.m., isfiske for Vladimir sin del, noen av de flotte turstiene her på Inderøy når våren kommer, en tur ut til trøndelagskysten osv…..osv…..

Jeg elsker naturen i landet mitt og ønsker å dele den med alle som måtte være interessert i det. Mitt store håp er derfor, at mine serbiske venner kan få muligheten til å ta del i det!