Gryende tiltakslyst

Med vår i lufta vender gudskjelov noe av tiltakslysten tilbake, og med lysere dager legger en unektelig merke til alt som skulle vært vasket og rengjort!

For all del, jeg kan på ingen måte beskyldes for å være blant de med såkalt “støv på hjernen”, og det er bl.a. derfor så sjelden noen slipper inn her, fordi jeg ROTER og i bunn og grunn er en STOR ROTEKOPP !

Men i morges, ute på verandaen hvor jeg ble mottatt av muntre titt-titt, titt-titt fra busker og trær, og etter mine sedvanlige kaffekopper, radio med nyheter (ispedd DDE m.fl.!!) og  Trønderavisa, iført en fortsatt sengevarm Snoopy flanells-nattdrakt godt inntullet i en beige og knesid strikkejakke fra Guadalest , kom med ett tiltakslysten!

Bad, gang og kjøkken ble ryddet, støvsuget og rengjort i løpet av et blunk til å være meg. Klær ble vasket og alt verktøy samt mye, mye mer lagt på plass der det skal være.

Oppskriften for å holde et hjem i skjønneste orden er i bunn og grunn såre enkel: Vask opp og rydd etter deg, og legg alt på plass UMIDDELBART etter bruk der det hører hjemme!!! Men hva hjelper vel det så lenge en er sterkt angrepet av denne mañana-holdningen, hvor en kan ha en idé om at ting kanskje skal brukes ganske så snart igjen, eller at det hele kan utsettes litt, til en er ferdig med noe annet, kanskje i 5 minutter som raskt blir til enda flere, ofte opptil en time,……. eller vel så det. Etter hvert kan timer umerkelig gå over til dager og i verste fall uker……

Men nå har det seg altså slik, at når jeg først skal rydde og gjøre rent må det gjøres skikkelig!

I mine øyne skriker for tiden nesten hele huset etter en ny runde med oppussing. Og det første som møter en når en kommer inn i et hus, er gangen eller entreen alt ettersom hva en synes en kan kalle det, førsteinntrykket m.a.o., som andre får om de slipper inn gjennom ytterdøra. Her i huset er det snakk om den bittelille gangen hvor veggene har blitt malt et par ganger siden jeg flyttet inn for snart 17 år siden. Men den stygge, gamle og slitte trappa, har jeg aldri hatt mot til å gå løs på !

 

I dag greide jeg imidlertid, med all min makt og viljestyrke å få skrudd løs en av de gamle og godt gjengrodde “trappe-beskytterne” i front av trappetrinnene, hvorpå Lussi og jeg tok turen til Tømte Mekaniske verksted i håp om å få laget en tilsvarende en som mangler i ett av trinnene. Og de blide karene der, som jeg  møtte midt i spisepausen, så ut til å være istand til å fikse det meste og lot seg slett ikke be to ganger :)  Så jeg kan hente en nylaget trappe-greie allerede i morgen!

Så utrolig godt det var å få utrettet dette ærendet som viste seg å være såre enkelt, men som jeg altså har gått og tenkt på og kviet meg til i årevis!

Hele trappa har blitt skrubbet og rengjort etter dette, og påført et strøk med Heftgrunning, hvilket betyr at Lussi, Pisi og jeg ikke kan komme oss opp på loftet og i seng før malingen har tørket, dvs  kl 01.00 i natt!

Kl 22.00 ganske presist, travet Lussi som sedvanlig ut av stua på vei mot loftet og senga vår. Men hva i all verden skal dette bety? Ei lukket kjøkkendør!

          

Og vel ute i gangen, etter å ha fått opp kjøkkendøra, om mulig enda værre ……., ei stengt trappegrind!

“Mooor!”  Ute fra gangen høres urolig tassing og der sitter Lussi og kikker søvnig og slukøret opp mot meg mens hun rådvill flytter tyngdepunktet vekselvis over fra den ene til den andre forfoten. “Kom og hjelp meg mor! Jeg er så trøtt, så trøtt og vil så gjerne opp i senga og legge meg!”

Stakkars det lille, snille vanedyret mitt Lussi! :)