Vårpuss

Inne og snart utendørs er det tid for vårpuss og fornyelser. Og i dag var det Lussi som stod for tur.

Kl 10.00 jumpet vi opp i badekaret, Lussi med masse pels og jeg i bare undertøyet, for når Lussi skal dusje blir det av erfaring nokså vått!

Phu…., jeg skulle ønske jeg hadde et badekar i skikkelig arbeidshøyde, for det tar på ryggen å dusje henne når hun motstridende står og stanger mot kanten av badekaret med hodet og sine dyrebare barter og skjegg hengende utenfor.

Etterpå bar det opp på et bord i god arbeidshøyde for børsting, kamming, føning og KLIPP!

Jo da, jeg hadde bestemt  meg for at denne våren skulle jeg stå for klippen selv, noe jeg ganske raskt begynte å angre på. Underveis ble jeg temmelig svett mens jeg i mitt stille sinn mange ganger tenkte HJELP ! Men når jeg først hadde gitt meg i kast med det, var det dessverre ingen vei tilbake.

Og  kl 15.00 var vi omsider ferdige!!!

Men hva er det nå da Lussi? Nå er da det hele endelig over! Ikke helt fornøyd med resultatet eller ……?

MOR GJØR SÅ GODT HUN KAN VET DU !!

( Best å gjemme seg litt bak et tre og håpe at ingen kommer forbi akkurat nå ).

Lussi ser unektelig noe molefonken ut og Pisi var ikke sen med å komme ilende til for om mulig å kunne bidra med noen trøstens ord ……

-  “Miau og hei Lussi! …. står til aaa ? Bada og vært hos frisør`n du da, eller…..?”

 

- “Nå lukta det skikkelig godt av deg.” (smisk, smisk)

- “Miiaaau, men Lussi da……, miijammen få se på deg daaaa !!”

- “Jøss, sjekk den buksa di Lussi! “

- “Den ble jo nesten like fin som min! Skikkelig kuuul altså”.   ;)

Et lite “sidesprang” ……

I går angret jeg bittert på at jeg ikke dro til fjells sammen med Lussi, siden det viste seg at været ble strålende utover formiddagen. Men så er det altså denne trappa som jeg har gitt meg i kast med og som måtte sparkles.

Men etter at sola gjorde seg synlig på himmelen, ble det etter hvert umulig å holde seg innendørs.

I disse tider MÅ jeg bare opp i høyden, og vi la i vei oppover mot Solhaugen, også  i håp om at snøen hadde smeltet slik at jeg kunne  finne igjen en av sokkene til Lussi som hun mistet i veikanten oppover dit en gang tidligere i vinter.

Tanken var å gå den vante veien og ta av inn mot skogsveien som jeg har beskrevet for litt siden, men før vi kom dit, oppdaget vi at noen hadde tråkket opp en sti som vi av ren nyskjerrighet ble fristet til å følge.

Alt som er nytt av stier er alltid like spennende :)

Men etter en liten stund viste det seg at vi bare kom til Langhuset.

Ingenting galt å si om Langhuset som ser ut til å være et enestående serveringssted med en fantastisk beliggenhet. Lussi og jeg har vært forbi her flere ganger, men jeg har foreløpig aldri benyttet meg av det som serveringssted.  Men kanskje en gang til våren eller sommeren, hvis jeg får besøk av langveisfarende.

(Ann-Jorid, Vidar m.fl……. Kanskje vi skal ta oss en tur opp hit? )

Utsikten fra Langhuset er upåklagelig og i tillegg til at Langhuset er åpent for servering, har det også en Putball-bane nedover bakkene. Uviss om hva slags spill dette egentlig er, og fordi jeg kan forkludre enkelte navn inne i hodet mitt, må jeg ta meg på tak for å skrive det riktig. For inne i hodet mitt heter det stadig Pitbull-banen, noe jeg ikke greier å løsrive meg fra!

Men Lussi og jeg hadde planer om å  gå lengre enn som så, og nå må jeg  forberede dere på, at vi straks kommer til en litt sørgelig historie.

Ikke langt bak Langhuset klatret en svart  liten katt med ett opp i et tre. En katt som etter nærmere ettersyn tydeligvis ikke har det så godt.

 

På den ene bakfoten hadde den et gammelt (?) sår (noe som så vidt kan sees på det første bildet av den), og hele snuten og munnpartiet var ille tilredt i tillegg til at pelsen virket pjuskete.

Jeg greier ikke å få denne stakkars katten ut av hodet mitt, så i kveld skal jeg ringe min beste venninne for å søke diverse råd.

Lussi og jeg forlater inntil videre katten og legger igjen noen godbiter under treet den sitter i før vi går videre.

Verden er ofte ubarmhjertig både for to- og firbeinte. I går kveld så jeg en dokumentar på nk2 fra Afghanistan, “Barn i krig” het den.  Og i det daglige er det så alt for lett å glemme hvor heldige de fleste av oss er som lever i et fredelig land med tak over hodet, med tilstrekkelig mat og drikke og under rimelig trygge og forutsigbare rammer. Vi kan i det store og hele støtte oss til forholdsvis gode helse- og omsorgstjenester, trygde- og sosiale ytelser og ikke minst, om vi er friske, har vi frihet til å  kunne gjøre både store og små valg ……...

Lussi og jeg valgte oss en annen “vei” ned til bygda igjen, på skaresnø over vindstille jorder i retning av sola som varmet og brant så inderlig godt i ansiktet, skjønt enige om at vi har all grunn til å kjenne oss lykkelige, både Pisi, Lussi og jeg   :)

Gryende tiltakslyst

Med vår i lufta vender gudskjelov noe av tiltakslysten tilbake, og med lysere dager legger en unektelig merke til alt som skulle vært vasket og rengjort!

For all del, jeg kan på ingen måte beskyldes for å være blant de med såkalt “støv på hjernen”, og det er bl.a. derfor så sjelden noen slipper inn her, fordi jeg ROTER og i bunn og grunn er en STOR ROTEKOPP !

Men i morges, ute på verandaen hvor jeg ble mottatt av muntre titt-titt, titt-titt fra busker og trær, og etter mine sedvanlige kaffekopper, radio med nyheter (ispedd DDE m.fl.!!) og  Trønderavisa, iført en fortsatt sengevarm Snoopy flanells-nattdrakt godt inntullet i en beige og knesid strikkejakke fra Guadalest , kom med ett tiltakslysten!

Bad, gang og kjøkken ble ryddet, støvsuget og rengjort i løpet av et blunk til å være meg. Klær ble vasket og alt verktøy samt mye, mye mer lagt på plass der det skal være.

Oppskriften for å holde et hjem i skjønneste orden er i bunn og grunn såre enkel: Vask opp og rydd etter deg, og legg alt på plass UMIDDELBART etter bruk der det hører hjemme!!! Men hva hjelper vel det så lenge en er sterkt angrepet av denne mañana-holdningen, hvor en kan ha en idé om at ting kanskje skal brukes ganske så snart igjen, eller at det hele kan utsettes litt, til en er ferdig med noe annet, kanskje i 5 minutter som raskt blir til enda flere, ofte opptil en time,……. eller vel så det. Etter hvert kan timer umerkelig gå over til dager og i verste fall uker……

Men nå har det seg altså slik, at når jeg først skal rydde og gjøre rent må det gjøres skikkelig!

I mine øyne skriker for tiden nesten hele huset etter en ny runde med oppussing. Og det første som møter en når en kommer inn i et hus, er gangen eller entreen alt ettersom hva en synes en kan kalle det, førsteinntrykket m.a.o., som andre får om de slipper inn gjennom ytterdøra. Her i huset er det snakk om den bittelille gangen hvor veggene har blitt malt et par ganger siden jeg flyttet inn for snart 17 år siden. Men den stygge, gamle og slitte trappa, har jeg aldri hatt mot til å gå løs på !

 

I dag greide jeg imidlertid, med all min makt og viljestyrke å få skrudd løs en av de gamle og godt gjengrodde “trappe-beskytterne” i front av trappetrinnene, hvorpå Lussi og jeg tok turen til Tømte Mekaniske verksted i håp om å få laget en tilsvarende en som mangler i ett av trinnene. Og de blide karene der, som jeg  møtte midt i spisepausen, så ut til å være istand til å fikse det meste og lot seg slett ikke be to ganger :)  Så jeg kan hente en nylaget trappe-greie allerede i morgen!

Så utrolig godt det var å få utrettet dette ærendet som viste seg å være såre enkelt, men som jeg altså har gått og tenkt på og kviet meg til i årevis!

Hele trappa har blitt skrubbet og rengjort etter dette, og påført et strøk med Heftgrunning, hvilket betyr at Lussi, Pisi og jeg ikke kan komme oss opp på loftet og i seng før malingen har tørket, dvs  kl 01.00 i natt!

Kl 22.00 ganske presist, travet Lussi som sedvanlig ut av stua på vei mot loftet og senga vår. Men hva i all verden skal dette bety? Ei lukket kjøkkendør!

          

Og vel ute i gangen, etter å ha fått opp kjøkkendøra, om mulig enda værre ……., ei stengt trappegrind!

“Mooor!”  Ute fra gangen høres urolig tassing og der sitter Lussi og kikker søvnig og slukøret opp mot meg mens hun rådvill flytter tyngdepunktet vekselvis over fra den ene til den andre forfoten. “Kom og hjelp meg mor! Jeg er så trøtt, så trøtt og vil så gjerne opp i senga og legge meg!”

Stakkars det lille, snille vanedyret mitt Lussi! :)

Små vårtegn

Mens det er grått og trist utendørs, begynner det så smått å våkne til liv i vinduskarmen.

En av mine pelargonier står alt med knopper og jeg har kjøpt inn hvite muscari som var helt ukjent for meg.

 

I dag har jeg egentlig bare soset rundt uten å få utrettet stort, men det kan være godt med noen slike dager også :)

Endelig helg og mange fridager …….!

Hva gjør en med 9 hele fridager foran seg?

Hver 12. uke er jeg så heldig å ha en slik periode med fridager, riktignok etter å ha jobbet intensivt i forkant av dem! Men det går, så lenge en har alle disse dagene å se å se frem til .…. :) 

Dette er en av fordelene ved å ha turnusarbeid, selv om det av og til kan være surt i helger og høytider som andre kan glede seg over å se frem til. Men for min egen del spiller liten rolle, siden jeg ikke har så mange andre å ta hensyn til.  Dessuten synes jeg  helge- og helligdagsvakter ofte kan være roligere og mindre slitsomme enn hverdagene.

Herlig å for en gangs skyld kunne avslutte alle disse arbeidsdagene før langfri slik som i dag kl 13.30,  og legge seg i solariumet som vi har til disposisjon i kjelleren på arbeidsplassen for å slappe av og kjenne at varmen langsomt sprer seg i kroppen og får stramme muskler og ledd til å slappe av, noe jeg ikke har gjort på lenge. Vi har også en massasjestol helt gratis  tilgjengelig, men jeg følte behov for varmen fra “sol” akkurat nå i disse tider.

Med hele 9 fridager har en mange muligheter. Jeg kunne dratt utenlands hvis jeg hadde ønsket det, eller tatt meg en tur på ski  fra hytte-til-hytte i fjellheimen sammen med Lussi.

Men det første frister ikke akkurat nå,  kanskje til høsten….. Været som meldes fremover samt snøskredfaren i fjellet virker heller ikke særlig forlokkende. Lussi og jeg stikker heller til fjells i kjente trakter en dag eller flere her i nærheten, hvis været skulle vise seg fra sin beste side selv om værutsiktene foreløpig dessverre er heller dårlige. Så jeg har med andre ord bestemt meg for å holde meg  hjemme!

Jeg hadde en fridag her for litt siden, hvor været var slik det er nå, med ca 5 grader og spredt regnvær som gjør det lite fristende å oppholde seg utendørs.

De senere årene synes jeg av en eller annen grunn at jeg  stadig får utrettet mindre i løpet av en fridag, så jeg bestemte meg for at denne fridagen skulle dokumenteres!!!

Etter frokost og  2 –3  eller 4-5  kopper kaffe med påfølgende doturer, og etter å ha lest Trønderavisa og fått servet nyheter både sentralt og lokalt gjentatte ganger, sisstnevnte  ispedd kråkehese anekdoter (dog i ramme alvor og uten det minste tilsnitt av humor etter hva jeg kan forstå…!)   fra DDE, Åge Alexandersen m.fl. på samtlige av  mine radioer stasjonert rundt omkring i huset som kjøkken, bad, stue, loft samt inne i uthuset (om sommeren også ute på verandaen), finner en ut at nok er nok og på tide å gjøre noe.

Lussi og jeg hutret oss gjennom en tur som p.g.a. været ble noe kortere enn sedvanlig, før vi vel hjemme bar inn ved og fyrte opp i peisen inne på kjøkkenet.

Malekosten ble deretter hentet frem, og et 3. støk med hvitt ble penslet over min datters gamle speilkommode som opprinnelig var malt  i to forkjellige blåfarger som for tiden ikke passer helt inn her i huset.

Deler av speilkommoden står foreløpig  (mens den males), oppå en liten grønnmalt skjenk som jeg “halte i land” fra bruktbutikken på Røra for noen uker siden. Skjenken skal ut i uthuset og opp i 2.etg  der for å erstatte noen billige hyller som skal tømmes og kastes/selges.

Da jeg antydet at jeg ville kjøpe skjenken kom de ansatte i butikken velvillig frem med tomstokken, målte opp skjenken og baksetet i bilen min og uroet Lussi som satt og ventet på meg i bagasjerommet :)

  Helt unødvendig etter min mening, siden jeg har et øyemål som aldri svikter meg :) Men mange takk for hjelpsomheten!

Skjenken løftet jeg egenhendig, med uante “superkrefter” og en god porsjon vilje og stahet opp på den lille loftstua mi, trinn for trinn ….. , hvor den får stå midlertidig mens jeg lurer på hva jeg skal gjøre med den. Jeg liker grønnfargen, innrammingene i brunt oppe på den, rundt skap og skuffer, men ikke de spisse formene midt på skapdørene. Derfor mottas forslag og ideer med stor takk !

Etter dette, både maling og tur, og med om mulig enda mer silregn……., hev Lussi og jeg meg i all elendigheten inn i bilen og tok  turen oppom gartneriet i håp om litt vårlig inspirasjon.

Et dårlig bilde fra gartneriet, siden jeg i all hast ofte sniker meg til bilder  både her og der uten å spørre om lov …….

Lussi er alltid med meg, samme hvor jeg skal og holder utkikk og speider etter meg og mye annet gjennom bakruta fra sin trygge base  i bagasjerommet.

Ikke annet enn en basilikum ble med meg hjem og et par blomsterpotter. Men det er godt å gå der og rusle og se, og puste inn litt vårlighet når det silegner utendørs og en så smått begynner og lengte etter vår og sommer.

 

   

Jeg har vært der en gang til etter dette, etter at lønningsposen kom, og handlet inn noen småting som jeg så meg ut denne fridagen og som kanskje blir blogget senere.

Vel hjemme igjen, etter omplanting av basillikum og noe annet grønt som skrek etter omsorg, samt inntak av litt fast føde i all hast, husker en med ett at det er onsdag !!

Mandag og onsdag er tiden for å levere avfall og skrot på det såkaldte Miljøtorget her i nærheten.

Ute i garasjen har jeg muligens noe som kan leveres, noe som for lengst er pakket i plastsekker og esker sist sommer etter hva jeg kan huske. Men klok av skade etter å ha kastet ting jeg har angret på ikke lenge etter, får alt dette ligge og godgjøre seg inntil videre. Lussi og jeg tar turen til Miljøtorget uansett vi, for å se om det kan finnes noe spennende der…..

Planker etc med profileringer og en del annet er noe av det jeg for tiden er ute etter. Og jeg fant til min glede en “planke”som har vært fronten på en skuff og som kan brukes til det jeg har tenkt.

I tillegg kom jeg over 3 gamle vinduer som jeg fikk forhandlet meg til for en billig penge!

Det fremste vinduet som jeg har tre-nagler skal jeg ha her hjemme, og det ble kjempefint etter at jeg fikk vasket og skurt det og fjernet en knust rute. Vinduet i blått har jeg planer om å ta med oppover  til anekset mitt på hytta, da det har omtrent samme blåfarge som vindusskoddene der oppe.

Det aller minste vinduet (helt bakerst på bildet nedenfor) vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med foreløpig …….

 

Like ved Miljøtorget ligger den allerede  nevnte gjenbruksbutikken som også er åpen onsdager. Så turen videre måtte naturligvis gå dit!

Etter min mening kan ikke denne butikken med litt for stive priser og mer tradisjonelle varer mer rettet mot eldre kunder måle seg med Bruktbo på Mule og i særdeleshet Bruktbo i Stjørdal! Men ett og annet funn kan en saktens gjøre her også. Det kommer så helt an på hva en er ute etter, og jeg koser meg ofte med å gå rundt og snoke (som det heter)  inne i denne butikken som er åpen  onsdag 16 – 20, torsdag/fredag 12 – 17  og lørdager 11 – 15 .

Men nå holder jeg helt på å glemme og er på god vei til å skrive meg bort  hva jeg egentlig skulle skrive om; en helt alminnelig fridag. Ikke fordi jeg tror det kan være av særlig interesse for andre, men jeg tenker først og fremst at denne bloggen  kan være morsom å se tilbake på for eget vedkommende, kanskje en eller annen gang i fremtiden.

Jeg har aldri vært noen dagbokskriver, men med bildene som jeg tar kommer lysten til å skrive litt.

Jeg er heller ingen utpreget sosial person i fritiden, og trives aller best med mine “stille sysler”  i selskap med mine rolige og vennlige  firbeinte. Alt annet kan fort bli for mye og lett virke utmattende for min del. Derfor er jeg overbevist om at jeg er typen som ville ha greid meg utmerket i ukesvis ute på en øde øy med et strikketøy, ei tegne-/skriveblokk og ei riktig så tykk og god bok  :)

Behov for så voldsomt mange bloggtilhengere  har jeg heller ikke, noe jeg sikkert kunne ha tilstrebet om jeg hadde gått inn for det og henvendt meg til langt flere bloggere enn det jeg gjør. Men jeg setter umåtelig stor pris på de jeg har selv om jeg ikke synes tiden strekker til og  har evig nok med å kommentere de få bloggene jeg følger. Ofte kan jeg bare kose meg og lese andres blogger uten å ha noe spesielt å si, fordi mange andre allerede har kommet meg i forkjøpet og sagt det som er å si. Koselig med kommentarer fra dere andre også som følger bloggen min :)

Til noen av dere som følger bloggen min og som har egne blogger vil jeg bare si, at jeg foreløpig ikke har greid å legge dere til “blogger som jeg følger” . Har forsøkt det en gang for alle på egen hånd, med det resultat at jeg presterte å legge meg selv til som følger av min egen blogg!  Så jeg får bare vente med det til jeg får litt mer hjelp igjen :) 

Nå håper jeg for all del at blogge- og fotolysten er på vei tilbake igjen. Det kjennes nesten litt slik ut siden jeg setter meg ned og skriver såpass langt (til å være meg), og fordi tanker om hva jeg kan blogge begynner å oppta en del av plassen oppe i hodet mitt. Kanskje blir det noen blogger fra de forestående fridagene, og da i så fall mest for min egen del, siden jeg ikke kan love de blir så veldig innholdsrike eller spennende.

Marianne

Gjerder m.m ..…

Både Lussi og jeg har blitt litt rundere i formene i løpet av vinteren, så nå når vinterkulda har sluppet det verste taket har vi begynt å gå lengre turer igjen, mens vi så smått ser frem mot vår og lysere tider…..

Dette er bilder tatt fra en tur 20. januar i år som jeg absolutt ikke syntes “var noe” og det derfor ikke ble til at jeg blogget.

For noen dager siden var jeg i samme område, uheldigvis uten fortoapparatet siden det snødde sånn da vi la ut på tur. Underveis ble det imidlertid oppholdsvær, og lyset og værforholdene forvandlet hele terrenget til de reneste “chabby-chic motivene”, ikke så mange, men helt sikkert noen som kanskje kunne blitt fine.  Og gjett hvem som savnet fotoapparatet …… !

Det ser ut som det henger ei lue på ei stake på bildet ovenfor, men det er i virkeligheten et merke som indikerer at dette er en del av Kjerkstien som for det meste går gjennom skog og mark helt oppe fra i nærheten av Malihaugen og ned til “gammelkirka” (for lokalkjente), og som jeg gleder meg til å gå når våren kommer.

Jeg vet jeg har nevnt det tidligere, men gjerder er altså noe som fasinerer meg ……

På denne turen gikk vi opp mot og  forbi Solhaugen og videre innover, nesten til krysset ved Hastadsaga, men før vi kom dit,  tok vi av til venstre og fulgte en skogsvei uten biltrafikk hvor Lussi kan løpe helt fritt og kose seg.

Men i det siste har vi forlenget turen og går opp forbi slalombakken i Prestlia, svinger av mot  “prestgården” og fortsetter oppover mot Heiåsen. Like før Hastadsaga svinger vi av til venstre mot Solhaugen, men tar like etter av til høyre igjen og  inn på denne fine skogsveien.

Ved slutten av skogsveien kommer vi til en gård med en helt spesiell type kyr som kan gå ute hele året. Riktignok har de husly som de fritt kan gå inn og ut av.

Jeg måtte oppom inngjerdingen og hilse på dem, mens Lussi som av en eller annen grunn er livredd “kuer”,  holdt seg på betryggende avstand :)

  

Etter dette bærer det bare nedoverbakke med svimlende utsikt over Straumen og vel så det, og jeg henviser til bilder tatt derfra januar 2010 under tittelen “I Eventyrland I” for de som evt. kan være interessert i å følge turen videre nedover bakkene.

I morgen formiddag ser Lussi og jeg frem til en ny og lang tur i dette lanskapet, en tur som gjør godt for kropp og sjel og som på det lengste er på godt over 1 mil.

(Ps! Kjørte rundt og målte opp kilometrene på denne løypa m.fl. med bil for noen år siden :))  Typisk meg det da !! )

En fargerik og inspirerende fredagskveld ……

Siden mor ikke blogger noe for tiden, har jeg (Lussi) bestemt meg for å ta saken i egne labber.

Aller først et bilde av meg selv hvor jeg sitter i sofaen pyntet til fest mens jeg tålmodig venter på at mor skal gjøre seg ferdig inne på badet ……

Her forbereder vi oss til et lite damelag og mor hadde “skreket seg til” at jeg også skulle være med selv om jeg ikke var invitert, for mor har ikke hjerte til å forlate meg hjemme alene en hel kveld etter å ha vært på jobb hele formiddagen og vel så det!

Så det endte med at vi sammen tuslet over Straumbrua og videre med sløyfe og bånd……

Vel fremme ble vi mottatt i en lun og levende hagestue. Omgitt av oliventrær, mandarintre, levende lys, duftende jasmin og fuglebur i alle former og fasonger! Så stemningsfullt og sanselig med italiensk musikk i bakgrunnen, at vi  for en stakket stund drømte oss helt bort og nesten trodde vi befant oss i en helt annen del av verden.

Lune, varme og spreke farger som gjør en glad og lykkelig slik som her  med små glimt fra kjøkken og stue…..

Ps: Mor er slett ingen minimalist og jeg vet bare så inderlig vel at mor er voldsomt begeistret for alle de kreative detaljene som vises på bildene ovenfor ;)

Mor og de andre spiste foccaciabrød med all verdens godt tilbehør.

Selv hadde jeg spist kveldsmat før vi dro hjemmefra, men syntes likevel det smakte fortreffelig med kattemat som jeg raskt snuste meg frem til!  ;)

Og sukk hjerte….., gjett om jeg hadde god lyst til å slenge meg oppi og rulle meg godt sammen i den sofaen der borte……!

Moooor……..! Kan ikke jeg også få et slikt teppe i sofaen min /vår?

Nytt og gammelt satt sammen i en herlig og smakfull kombinasjon med minner fra utallige utenlandsturer…..

Mor kan ikke begripe seg på minimalister og når mor ser TV og slike hjem, rister hun på hodet og stiller seg stadig følgende spørsmål:  Hvor i all verden har de som bor der gjort av alle tingene sine, ting som viser hvem de er og  livet som de har levd……?  Ofte sjarmløst og lite inspirerende etter mors mening, selv om det kan se flott ut ved første øyekast. Men du verden så kjedelig i det lange løp, og jeg sier meg igrunnen helt enig!

Derfor avslutter jeg med atter en gang med å vise et bilde fra denne fantastisk frodige  og koselige hagestuen.

Og mor og jeg takker med dette for en kjempetrivelig kveld i usedvanlig  koselig selskap!

Hilsen Lussi