Hytta

På slutten av 70-tallet satte foreldrene mine opp hytta si.

Før den tid delte vi hytte med besteforeldrene mine og min tantes familie. Men etter hvert ble den gamle hytta litt i trangeste laget, forståelig nok, særlig på regnværsdager hvor mine fem kusiner og fettere og jeg i større grad måtte sysselsettes innendørs!

Denne hytta ble satt opp like i nærheten av den gamle, så egentlig kan jeg si at jeg har tilbragt absolutt alle mine sommere på hytta.

Foreldrene mine la ned et voldsomt arbeid med å rydde tomta, det meste for hånd, for den var helt gjengrodd og dyster, og lignet en urskog den gangen de satte i gang byggingen. Og pappa har hatt mange års basketak for å få has på store stein, stubber og røtter. Men mange av de høye, flotte furutrærne ble heldigvis bevart og jeg synes det er vakkert slik som her hvor de står og kaster lange formiddagsskygger innover tomta.

Hytta ligger ikke langt fra vannkanten.

Oppetter noen av furuleggene vokser det humle som foreldrene mine har plantet der, og jeg synes det er så fint når den slynger seg oppover stammen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mens det klatrer andre slyngvekster oppover veggen til snekkerbua.

 

Og innenfor, i et av stuevinduene står en av mammas orkideer og kikker tankefull ut og ned mot alle de blå krukkene til pappa.

Jeg har tidligere avslørt at jeg har en temmelig “blå pappa”, og henviser til “Min fars blå krukker” som en finner blant et av innleggene mine i mai.

(Jeg har glemt hvordan jeg lager koblinger til tidligere innlegg, men skal prøve å få skikk på det etter hvert). - Noen som kan forklare det på en enkel måte???