Swing og rock´n roll – en liten tilstandsrapport

 

 

Jeg har for det meste vært sengeliggende siden forrige lørdag da jeg våknet med småfeber og kjente meg uendelig slapp. Til alt hell var jeg på hytta sammen med foreldrene mine, slik at jeg har hatt noen til å ta seg av dyrene mine.

Feberen som bare varte en dag, gled over i en grusom svimmelhet som enda ikke har sluppet taket.

I mange dager har jeg nesten ikke kunnet snu på hodet uten at verden omkring meg snurrer rundt og jeg blir både kvalm og småsvett av hele greia. Dessuten er høye lyder svært ubehagelige og gjør meg bare irritert.

  

 

 

 

 

 

For det meste ligger jeg på sofaen hvor det fortæres haugevis av aviser og foregår en utstragt bruk av Internett. Så lenge jeg ikke beveger hodet alt for mye, går dette helt bra.

Jeg priser meg derfor lykkelig over å ha mer enn nok av billedmateriale liggende inne på harddisken, og de gangene jeg forsøker å holde meg på beina, raver jeg rundt med fotoapparatet omkring halsen.

Så nå har jeg lagret flere utkast til blogger som bare venter på å bli ferdige mens stadig nye ideer nærmest slåss om plassen inne i hodet mitt.

Legen mener det er en virusinfeksjon, en såkalt Benign Paroxysmal Positioning Vertigo, gjerne forkortet BPPV som har slått seg ned, men jeg er likevel litt spent på blodprøvene som jeg venter svar på mot slutten av neste uke.

I dag går jeg derfor glipp av en av Inderøy-turene, en tur på snaue 4 km én vei i lett terreng, som jeg neppe makter å gjennomføre.

Nå er jeg på ingen måte tilhenger av slike kollektive vandringer, bare så det er sagt. Men det er så godt som uungåelig på arrangerte turer (som det gudsjelov ikke er så mange av), om en tar sikte på å få med seg samtlige klipp på klippekortet hvilket jeg i utgangspunktet naturligvis tok mål av meg å oppnå. Jeg mistet den forrige turen sist helg også pga dette hersens viruset !

Dessuten har jeg et større prosjekt på gang nede i uthuset, som jeg heller ikke kommer noe videre med……

Men min lille verden raser ikke fullstendig sammen av den grunn. Heldigvis skal det mye til før jeg begynner å kjede meg i eget selskap, og nå ser jeg frem til å ta fatt på oppgaven med å rydde opp i og systematisere tusenvis av bilder som ligger lagret på pc´n, noe jeg burde ha tatt meg tid til for lengst !

Så her må en kunne si at det mildt sagt “swinger” for tida, noe jeg liksom forsøker å understreke med alle disse ville fargeklattene.

Jeg er sikker på at det “swinger” inni hodet mitt om natta også, for jeg har bl.a. drømt at jeg har vært temmelig beruset :-)

Jeg vil tro dere skjønner hva som henger på snora nedenfor.

Men for de som kanskje ikke har gjettet det,  kan jeg fortelle at det er sitteunderlag for kalde, gamle rumper som jeg strikket og ga i gebursdagsgave til foreldrene mine tidlig i sommer :-)