Roknesvollen

Når jeg sitter i stolen min ute på verandaen kan jeg se et glimt av fjellene i det fjerne, bak bladene på plommetreet.

Jeg tror det må være Frolsfjellet jeg kan se hjemmefra, og dit pleier jeg ofte å dra utover vinteren.

Hver vinter i mars/april, når snøen begynner å smelte der oppe, har jeg alltid tenkt at når sommeren kommer, skal jeg ta meg en tur innover til Roknesvollen, en seter hvor jeg alltid tar en pust i bakken når jeg er på skitur. Men hittil har det ikke blitt noe av det.

Så i morges, da sola dukket opp på klar og blå himmel og jeg kunne se fjellet langt der borte, tok Lussi og jeg en rask beslutning:

  Vi pakket svippsekken, skrinla det planlagte husarbeidet, og dro til fjells!

På de høyeste toppene begynner snøen så vidt å legge seg. Og når en trår over myrer og tilsvarende, kan en både kjenne og høre at det er frost i bakken.

Hva i all verden………?

Jeg leste på en informasjonstavle, at gamle beitemarker fortsatt blir slått og holdt ved like slik at de ikke skal gro igjen, men så merkelig at disse “hersene” fortsatt står ute. Er det med tanke på reinsflokkene som jeg har sett der oppe vinterstid tro…….?

             

Planker lagt ut over de mest vanntrukne områdene. Vi fulgte en til tider nærmest uanseelig sti innover, men hvor jeg er godt kjent siden det går løype her vinterstid og kan gjenkjenne topper og åser både foran og bak meg.

“Mooooor……! Du må skynde deg og komme, for vet du hva….…., det er nesten ikke til å tro………, men vi har kommet til Roknesvollen ……..!”

“Kom og se mor ……!!!    Fort deg da .…….!”

 

Lussi er alltid i “ fyr og flamme” når hun er ute på tur :)

 

 

 

 

 

Inne på dette setertunet smaker det alltid godt med nistemat, kaffe og sjokolade!

Vinterstid er det åpent her i helgene med salg av litt mat og drikke. Og om sommeren fungerer stedet som 4H-leir med bl.a. dyrehold, kano-utleie m.m.

Vi forlater Roknesvollen for denne gang og følger en annen sti tilbake.

Og dette er nok den “offisielle” stien til Roknesvollen, siden den er bedre tilrettelagt.

Så vet man altså det til senere….  :)

Jeg har forvillet meg utallige ganger i ulike turområder med den erfaring at det gjør meg utrolig godt kjent!

Det begynner å bli en sann utfordring å ta bilder i den lave sola. Både lys og farger blir ofte merkelig.

Så nå er boka, “Digital fotografi i praksis” samt bruksanvisningen til fotoapparatet, strategisk lagt frem under leselampa på kjøkkenbordet!