Bølgeskvulp

Denne uka var Lussi og jeg nede ved sjøen en dag, bare for å få litt avveksling.

Kulda og den vakre rimfrosten har sluppet taket inntil videre, og bortskjemt som vi har blitt med vakre motiver i det siste, måtte vi bare ha en liten forandring, og tok turen ned til fjæresteinene.

Bølger som ruller innover mot stein, kan noen ganger være til å bli trollbundet av, nærmest som en form for hypnose hvis en fokuserer og er villig til å gå med på det …….

 

Likedan større og små isflak som blir vugget opp og ned på bølgene, og som løftes opp og fra hverandre mot bølgetoppene før de slippes ned og slås sammen mot hverandre på vei nedover,

om igjen, og om igjen …..

Jeg for min del, kan lenge bli stående og studere suggererende blikkfang som dette.

Litt lenger bortenfor….., spor i snø ned mot sjøen.

Sporene sett litt på avstand ser slik ut, og gjett hvem som har aket seg slik ned mot fjorden?

Javisst, det er oteren som jeg fikk fanget noen bilder av i mellomjula.

Mens jeg satt og spiste frokost en formiddag, fikk jeg plutselig øye på en oter nede i Straumen som dykket og stadig kom opp igjen på jakt etter fisk.

Og i godt humør og fornøyd med fiskelykken så den vitterlig ut til å være :)

I fjor så jeg at oteren hadde laget flere akebakker langt oppe i Næssberga, så den kan tydeligvis ta seg langt inn på land, i alle fall  vinterstid.