Endelig kom sola tilbake, og jeg har hatt en alle tiders dag i hagen.
Fikk luket en god del, og flyttet noen stauder. Og jeg håper virkelig at været holder seg, for nå har jeg igjen fått “blod på tann”!
Lussi følger med på alt jeg gjør samtidig som hun holder oppsyn med alle som går forbi nede på Strandveien.
Et av favorittstedene er i skyggen under bærbuskene hvor hun har hele hagen og forbipasserende under full kontroll.
Markblomstene 
som Lussi og jeg plukket her om dagen.
Pusen er også til stede, men ble ganske sur på meg i dag. Hun fanget nemlig en liten trost-unge som som skrek hjerteskjærende, men som jeg heldigvis greide å redde livet til.
Ikke helt blid på mor her nei…..
Men i morgen er det en ny dag med nye muligheter for alle oss 3 i det lille røde huset :-)
6 kommentarer:
Pisin ser ikke helt god ut, nei. Sannelig bra at blikk ikke kan drepe! Fine sommerbilder. Modern.
Dakar...ikke greit å være en sulten Pisin.
Så moro om det blir stativ på deg!
Hei og tusen tusen takk for nydelige bilder og koselig tekstfølge atter en gang! Fotoet av surpusen er jo helt genialt med inndelingene i rektangler innramma i hvitt listverk-med klare rene farger inni- og pusen med teksturen i pelsen, den brune fargen og den runde formen som en flott kontrast til rektanglene! Det gir en fin spenning til bildet. Og så flott med treverket inni rektanglene med både vertikal og diagonal retning! My compliments! Og det første fotoen har også de samme kvalitetene. Det er noe bra med de fleste fotoene du tar! Åsså er det herlig at de er så naturlige - ulike filter og linser og datamanipuleringer kan være vel og bra, men alt til sin tid! Nyyydelig! Håper dette var forståelig:)
Hihi, skjønner den katta er fornermet ja men heldig fugl;)
Aldeles nydelige bilder som vanlig her inne hos deg! Stativet står på kontoret og tar ikke stor plass der, hent det når det poasser seg slik;)
Takk Kirsti, for tilbakemeldinger som får meg til å tenke og se på bildene mine en gang til..... Jeg tar det meste på "magefølelelse" og "balanse" i bildet, og det siste bildet med pusen bikker en liten tanke over til den ene siden, men skitt la gå. - Surpusen var fornærmet hele den dagen, lå under grantrærne sine om kvelden og nektet å komme inn til natta enda hun hørte godt at jeg lokket på henne. Men nå er heldigvis det hele glemt, og det hersker fred og fordagelighet igjen i det lille røde huset :-)
Har skrevet til deg på Fjesboka, Gunda.
Legg inn en kommentar