Kulturstien på Stokkan

I morgen drar jeg til London, og reisefeberen har begynt å melde seg……..! Da er den beste medisinen en tur ut i skogen.

Kjørte så langt jeg kom innover mot Ørdal hvor utsikten er slående vakker med Skarnsundbrua et stykke nedenfor.

Til mamma og pappa: Hvis dere skal gå stien til helga, anbefaler jeg dere å starte herfra hvor det bare er 1,5 km å gå til rhododendronen.

Kjør til Utøy, og ta av til høyre ved Coop`en (Stokkanveien). Fortsett mot Stokkan Grendehus, og kjør rett frem mot Norum i krysset der. Ta deretter første vei til venstre (skilt med Ørdal nede ved veien). Kjør noen km innover der (hold til venstre i lite kryss) til dere kommer til en gård hvor veien stopper. Stien begynner like ved venstre hushjørne.

På den første biten må vi gå gjennom et kulturbeite med massevis av sauer.

Noen som har det greit da, med egen hytte i et tre!

Denne sur-sauen likte oss slett ikke, og trampet stadig i bakken med forfoten.

-“Kom igjen, vi stikker……!”

I dag var målet for turen i første rekke den store rhododendron-planten som etter sigende skal være en av landets største.

Stien nedover er nokså bratt.

Mamma og pappa: Når dere kommer hit, går det an å ta en sti som går til venstre. Den er en del kortere, men litt brattere enn denne som går rett frem. Klippe-tanga henger ved rhododendron-planten!

Lussi poserer villig foran rhododendron-planten ved hjelp av godbiter som hun er blitt kjempegod til å finne. På dette bildet vises  trolig knapt halvparten av hele planten.

Her står jeg oppreist under treet og tar bilde oppover, noe som forteller litt om høyden på det!

Lussi og jeg fortsatte stien videre ned mot sjøen hvor en ser Skarnsundbrua som er en av verdens lengste skråkabelbruer, og som strekker seg mellom Inderøy og Mosvik. Brua som ble åpnet i 1991 har en lengde på tilsammen 1010 m, og et midtspenn på 530 m. Selve tårnene rager hele 152 m over sjønivået.

Det er fantastisk frodig nedigjennom lia der, og det kan nesten minne om en liten urskog. Og Lussi må ha litt vann fra bekken på vei hjemover.

Lussi gikk like bak meg på hjemveien, og plutselig hørte jeg noe som freste stygt. Og da jeg snudde meg, så jeg at Lussi hadde oppdaget en grevling. Heldigvis trakk Lussi seg raskt unna!

Og etter at jeg fikk tatt noen bilder av den, trakk vi oss stille og rolig tilbake selv om jeg var sterkt fristet til å bytte til macro-linsa. Men i tilfelle den hadde unger, fant jeg det tryggest å stikke.

Jeg lurer på om den kunne ha ligget og sovet under trærne der, og blitt forstyrret av Lussi som var helt borte ved den da jeg snudde meg? For dette er da vel først og fremst en natterangler?

Hmm…….den er jo litt søt da, der den står og lurer på hvem vi er. Grevlinger skal visstnok  ha ganske dårlig syn.

Grevling-møtet ble i alle fall dagens store høydepunkt!